- Rikets rasistiske tilstand - 17.02.2004
Det er ikke sikkert selveste sannheten sitter i Strasbourg. Men der sitter Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI), og den har offentliggjort sin tredje rapport om Norge. Selv om det har skjedd forbedringer fra rapportene som kom våren 1997 og sommeren 2000, er det fremdeles ikke hyggelig lesning.
Utdannes til tapere
Norske skoler har ingen regler som sørger for at barns språkferdigheter blir testet før de blir undervist i “norsk som andrespråk”. Og havner barna først i slike klasser, kan de bli værende der i ti år – uten at noen underveis tester hva de kan. Dette bekymrer ECRI, spesielt fordi kommisjonen vet at mange norske arbeidsgivere ikke vil ansette ungdom som kommer fra slike klasser. ECRI oppfordrer “på det sterkeste” at norske myndighetene får på plass klare kriterier for hvilke barn som skal ha hva slags undervisning.
Et annet ankepunkt er lovverket: Mennesker som bor i Norge har ikke tilstrekkelig vern i mot rasistiske ytringer. For tredje gang etterlyser ECRI at et “uttrykkelig henvisning til forbud mot rasediskriminering” innarbeides i Grunnloven.
Dessuten kan den som ikke er hvit, og om stilles for retten, fremdeles oppleve forskjellsbehandling med hensyn til straffeutmåling, samt fordomsfulle bemerkninger og holdninger i retten, mener ECRI. Og anbefaler at myndighetene undersøker hvilken form for diskriminering som måtte finnes i rettsvesenet.
Vanskeligere privatliv
Privatlivet til utenlandske statsborgere krenkes på en rekke områder: Det er blitt vanskeligere å få visum for å besøke slektninger som er bosatt i Norge. Det er blitt vanskeligere å få familiegjenforening, fordi kravene om underhold er skjerpet. Det er uklart hvilke regler som gjelder for når en utlending som begår en kriminell handling skal bli utvist. ECRI ber norske myndigheter sikre at retten til privat- og familieliv blir fullt ut respektert for alle personer som er bosatt i Norge, og anbefaler at utlendinger ikke utvises dersom det krenker privat- eller familieliv.
ECRI anbefaler i tillegg norske myndigheter å legalisere situasjonen til mennesker som i flere år har bodd i Norge uten rettslig status, og som ikke kan sendes tilbake til andre land. I praksis vil det si en liten håndfull ureturnerbare asylsøkere. I dag bor de i Norge uten noen rettigheter over hodet.
Rasismen er også synlig i den offentlige debatt. ECRI er bekymret over at enkelte politikere og medier har misbrukt diskusjonen om viktige temaer, som tvangsekteskap og omskjæring av kvinner, til å skape et klima der grupper utsettes for rasisme og diskriminering.
Stadige politikontroller
Rapporter forteller at politiet uforholdsmessig ofte kontrollerer medlemmer av minoritetsgrupper. Derfor mener ECRI det er “spesielt ønskelig” at det innføres et system for å overvåke hvor hyppig politiet kontrollerer enkeltpersoner. Et slikt system var på trappene. Men onsdag snudde Fremskrittspartiet, fra ja til nei. Dermed ble ordningen torpedert.
Og allerede samme dag som ECRIS rapport ble offentliggjort, stemplet Carl I. Hagen den som “uten troverdighet”. Da ECRI evaluerte Norge forrige gang, innrømmet justisdepartementet at det norske vernet mot rasisme var for dårlig. Bekymrede justispolitikere meldte at de ville se på rapporten. Det samme ville riksadvokaten. Men klimaet har endret seg. Nå er alle tause.
Årets rapport peker bare i liten grad på nye problemstillinger. Det meste ble nevnt også for fire år siden.
Klimaendring
Men der er en stor forskjell: Ingen innrømmelse fra Odd-Einar Dørum, intet forsvar fra Kristin Clemet. Bare kommunalminister Erna Solberg har ment noe. Dagen etter at rapporten ble kjent, sa Solberg til Aftenposten at hun absolutt ikke hadde tenkt å legalisere tilværelsen for de ureturnerbare asylsøkerne, slik kommisjonen anbefalte.
Bekymringen etter den forrige rapporten har gitt resultater på en rekke felter. Mest synlig er Nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering.
Første gang ECRI pekte på norsk tilkortkommenhet, våren 1997, ble rapporten hemmeligstemplet av Ap.-statsrådene Kjell Opseth og Bjørn Tore Godal. “Av hensyn til rikets sikkerhet” – og etter ønske fra Europarådet selv.
Uten bekymring
I år var rapporten offentlig i det øyeblikk den ble lagt frem.
Carl I. Hagen har åpenbart studert den grundig allerede. Viktigere er det om Regjeringen har lest den. Og stortingspolitikerne. Enda viktigere om de vil følge noen av anbefalingene, eller i det minste vurdere om ECRIs tilstandsrapport medfører riktighet.
For hva vil skje hvis der ikke lenger er bekymring å spore hos myndighetene?
Den som velger å overse rapporten, kan ikke dekke seg bak at rasismekommisjonen er noe som er funnet på nede i Strasbourg, over hodet på oss, og noe vi ikke behøver forholde oss til. For ECRIs mor heter Gro Harlem Brundtland. I 1993 la hun frem for Europarådet en plan for bekjempelse av rasisme, og fikk gjennomslag for den. Slik ble rasismekommisjonen født.
(Opprinnelig publisert i Aftenposten, re-publisert med forfatterens tillatelse)
