Norge har sviktet jødene før. Det må ikke skje igjen. Overgrep mot jøder er forsøkt bortforklart før. Det må ikke skje igjen. 60 år etter nazistenes Holocaust burde Europa være immun mot ny smitte av jødehat. Dessverre er vi fortsatt sårbare. Fordommer forgår ikke fort.
Antisemittismens historiske bakteppe
Antisemittismen har lange røtter i Europa. Innenfor kristenheten var jødene lenge stigmatisert. Verdens mest fordrevne folk møtte også i vårt land en stengt dør. Grunnloven nektet i sin tid jøder adgang til riket.
Innenfor kommunismen var antisemittismen dypt rotfestet. Jøder ble framstilt som personifikasjonen av den pengegriske kapitalist og fiende av den undertrykte arbeiderklassen. Jøder ble forfulgt og fordrevet.
Innenfor nazismen ble tilsvarende fordommer koblet til raseteorier. Tilintetgjørelsen ble satt i system gjennom konsentrasjonsleirer. Holocaust krevde 6 millioner liv – jødiske menn, kvinner og barn ble gasset i hjel.
Innen den muslimske verden har jødenes vilkår variert. I dag bidrar konflikten mellom staten Israel og palestinerne til å holde sinnene i kok. Agitasjon fra islamistiske ekstremister – ikke bare Al Qaida – gir religiøs legitimitet til jødehat og jødedrap.
Situasjonen i dagens Europa
Mye er likevel blitt bedre. Innen kristenheten har en ryddet opp. Snarere enn fordomsfull diskriminering ser vi ofte årvåkent forsvar for jødene. Den øst-europeiske statskommunismen er kastet på historiens skraphaug. I Vest-Europa er nazistiske og fascistiske regimer gått samme vegen.
Skolene i Europa motvirker diskriminering og gir kunnskap om toleranse og menneskerettigheter. Mange medier følger kritisk med og slår ned på tendenser til diskriminering og rasisme, inklusive jødehets.
Likevel – nyhetsmeldinger og EUs ekspertkomite dokumenterer at jødiske synagoger, skoler og barnehager er blitt angrepet, truet eller tilsølt av anti-semittisk propaganda. Jødiske gravsteder herjes. Meningsmålinger viser at gamle fordommer lever. To tredjedeler av spanjolene, halvparten av franskmennene og en tredjedel av tyskerne tror på konspirasjonsteorier om at jødene har alt for mye makt. I flere av de nye EU-land finnes også sterke antisemittiske tradisjoner.
Jødehatets nye arnesteder
Vi må aktivt motarbeide rasisme og antisemittisme! Generell opplysning og offisielle holdninger er viktig, men ikke nok. Det forebyggende arbeid må særlig rettes mot miljøer som fortsatt blåser liv i antisemittismen.
For det første. Den tragiske konflikten i Midt-Østen bidrar til sterke fiendebilder, frykt og hat. Israels militære maktbruk og palestinske selvmordsbombere øker frustrasjonen og polariseringen mellom partene og mellom deres sympatisører internasjonalt. Jødehat og muslimfrykt kan bli resultatet. Det må vi motvirke. Kritikk av begge parter kan være saklig legitim, men den må ikke få en form som skaper hat mot folk på grunn av deres tro eller etniske tilhørighet.
For det andre: Vi vet av erfaring at ny-nazistiske miljøer kan gi grobunn for og spre jødehat. Takket være innsats fra skolen, mediene og politiet har ny-nazismen ikke fått særlig utbredelse i Norge. Vår årvåkenhet mot disse miljøer må holdes sterk.
For det tredje: Noe av forklaringen på økt jødehets i Europa antas å være økende innvandring av muslimer med antisemittiske holdninger. Det er ikke bare i Frankrike at muslimske ekstremister står bak overgrep mot jøder.
Antisemittismen må bekjempes
Nylig møtte jeg i Oslo en jente og en gutt som var blitt trakassert fordi de var jøder. Jeg spurte: Hvem truet dere? Svaret var: Muslimer, men også andre slengte ukvemsord. Det er et varsku. Det finnes enkelte miljøer også i Norge hvor barn får næring til antijødiske holdninger.
Jeg oppfordrer muslimske ledere i Norge til aktivt å forebygge jødehat. Ta det opp i deres forsamlinger! Samme oppfordring går til ledere i andre miljøer hvor problemet finnes.
Jeg vil advare mot generalisering og islamofobi. Den jødiske gutten kunne fortelle at i hans klasse var det flertall av muslimer, men han sa: ”Alle i klassen min er venner”. De som kom med drapstrusler var andre, muslimske ungdommer. Det var en viktig og våken presisering fra en jødisk gutt. Han generaliserte ikke, men nyanserte. Han roste også klassens lærer og det lokale politiet. De hadde gjort mye for å løse problemet.
Vi må holde en skarp front mot jødehat, diskriminering og rasisme i Norge. Det forebyggende arbeid er viktig. Utbyggingen av Quislings gamle ”Villa Grande” til et dokumentasjonssenter om holocaust og folkemord vil bidra til det. Skolen er en nøkkelarena i denne kampen.
Livssynsdialog vil også hjelpe. Jeg utfordrer ledere i alle trossamfunn til aktivt å bidra til slik dialog og å motvirke framvekst av antisemittisme i Norge.
