- Bush Laden: – om å slukke brann med bensin - 26.11.2001
I Dagbladet 30. september uttalte overlegen og professoren Mads Gilbert at “Angrepet på New York kom ikke overraskende etter den politikk Vesten har ført de siste tiårene. Jeg er opprørt over terrorangrepet, men jeg er minst like opprørt over de lidelsene USA har skapt”. Han mente også at hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape.
Dette tålte ikke folk å høre. Mads Gilbert står nå i fare for å bli utestengt fra det internasjonale mineskadesenteret i Tromsø, fordi han er en av dem som har klart å avsløre at å bekjempe krig med terror er som å slukke brann med bensin.
“Den nødvendige krigen”, “Krigen mot terror”, retorikken er ikke til å misforstå. Bombene USA har sluppet over Afghanistan de siste dagene rettferdiggjøres med inskripsjoner som “This is for the New York Fire Department” og “This is for the NYPD”. Hadde dette vært en Hollywood-film ville vi for lengst hørt The Star Spangled Banner i bakgrunnen mens kamera zoomet inn på det amerikanske flagget på jagerflyene. Og når filmen var slutt ville vi sett i rulleteksten at Osama bin Laden spilte rollen som Store Satan, mens George W. Bush var cowboyen med den hvite hatten som bare ville alle vel.
Ok. Så drep ham da. Bomb Osama bin Laden sønder og sammen. Men ikke forsøk å undergrave at når bin Laden dør vil det være en annen som er klar til å overta hans plass – som Vestens fiendebilde. En stund var det Irak og Saddam Hussain. Det har også vært Irans Ayatolla Khomeini. Neste gang kan det være en i for eksempel Egypt, Indonesia eller Libya. Bin Ladens død vil ikke drepe behovet for et fiendebilde, det vil bare skape et nytt.
Man skulle tro at når verdens presumptivt mest ressurssterke land legger sitt hode i bløt, ville det bli funnet en mer fredelig løsning enn å sende jagerfly til et av verdens mest vanskeligstilte land. Akkurat nå er Afghanistan i ferd med å bombes tilbake til steinalderen, da de militære målene USA har satt seg først og fremst rammer den afghanske infrastrukturen. Alle afghanere støtter ikke Taliban, men de er villige til å kjempe skulder mot skulder med dem hvis det er det som skal til for å forsvare landet deres.
SVs stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo sa i Dagbladet 12. oktober at “USA er en terrornasjon. Ikke noe annet land har forårsaket mer lidelse i verden etter 2. verdenskrig”. Videre siterte han avdøde Olof Palmes ord om USAs bombing av Vietnam: “Disse satans morderne”. Dette ble det selvsagt rabalder utav. Men da president Bush sa at “bin Laden beviselig er et ondt vesen” (Dagsrevyen, 15. oktober), var det få som reagerte. Bush sine påstander var med andre ord mer spiselige enn Ballo sine.
Dette får meg til å tenke på en kamerat som kommenterte USAs angrep på Afghanistan med å si at hvis terroristene som stod bak 11. september aksjonen i New York hadde vært fra et europeisk land, ville terskelen for å bombe landet vært høyere. Hadde det vært IRA, ville Bush sagt ja til å bombe Nord-Irland? Hadde det vært Albania, ville han tillatt det da? Et annet tankesprang: hadde det vært sinte jøder som mente at USA ikke bidrog med nok for å støtte Israel, ville Bush likevel ført “en krig mot terror” ved å slippe bomber over Jerusalem? Neppe. At Afghanistan er så fjernt, så ukjent gjør det sannsynligvis lettere å rettferdiggjøre bombene. En lærer som slo sin utenlandskættede elev, unnskyldte seg under konfrontasjon med å si at “vold var det eneste språket gutten forstod, fordi han var blitt slått av faren, onkelen og de eldre brødrene i hjemlandet”. Omtrent samme retorikk brukes det nå mens Den Nødvendige Krigen foregår.
Til slutt: å stille spørsmålstegn ved hvor smart det egentlig er å “bekjempe terror med krig” er ikke ensbetydende med å forsvare de planlagte flykrasjene i USA forrige måned. Det handler om å innse at det ikke finnes noen militær løsning på problemet internasjonal terrorisme. For de som blir drept spiller det ingen rolle om den ansvarlige heter Osama bin Laden eller George W. Bush.
Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Stavanger
Aftenblad den 30. oktober 2001.
Av Hadia Tajik
