- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Det var med stor glede jeg takket ja til en hyttetur i fjor. Allerede for mange år siden fikk jeg oppleve min aller første hyttetur. Siden jeg den gang var ny i Norge slapp jeg unna de uskrevne reglene. Nå som jeg er godt integrert, var det en helt annen sak. Men det skjønte jeg først når det var for sent.
Hyttekost
Ganske fort dukket det opp en lang kravliste, som ble enda lenger fordi det var barn med i bildet.
Frokosten var selvfølgelig uhyre viktig, siden vi skulle på tur. Det ble mye mas rundt bordet, og barna fikk streng beskjed om at de måtte spise, ellers ville de bli for slitne til å orke tur. Med matpakke, drikke og litt kjeks i sekken dro vi på en lang tur i skogen. Det var deilig. Da vi kom tilbake spiste vi middag, og så var det tid for tur igjen.
Og slik holdt det på i hele fem dager. Turgåing og arbeid. Turgåing og arbeid. Sol noen dager, andre ikke, og da det regnet tenkte jeg at vi skulle få slappe av inne, men nei…hva har man regntøy for?
Ut på tur midt i pøsregnet, og jeg må ærlig innrømme at jeg var veldig glad for klagende barn den dagen. De sørget for at vi kom tilbake litt før vi pleide.
En eller annen tjener fikk litt penger, og vi dro hjem uten å løfte en finger. Vel fornøyde med hytteturen.
Whisky i India
Turen vekket minner om andre hytteturer jeg har vært med på. Også vi indere drar på hyttetur. Men kulturforskjellen er stor. På hyttetur i India har vi med oss mye mat, musikkanlegg og kortspill. På denne turen jeg husker fra barndommen var vi ved sjøen og det var ganske varmt, slik at vi kunne bade. Det var mange “tanter” og “onkler” (ikke slektninger, alle voksne regnes som onkler og tanter for barna som er med), som spilte kort eller satt og skravlet. Tantene lagde masse god og fetende mat, og vi barn fikk løpe inn og ut som vi ville. Vi var på stranden eller inne. Det var helt opp til oss da de voksne bare slappet av.
Jeg har vage minner om voksne som tok seg en ettermiddagslur fordi de hadde spilt “Rummy” (et kortspill) til seint på natten. På kvelden var det fest med whiskyrunder for mennene og høy musikk.
Vi hadde ikke med oss noe utstyr eller badedrakter. Vi hoppet ut i vannet i våre kjoler, og plasket rundt eller lagde sandslott. De voksne svømte ikke i det hele tatt bortsett fra én av tantene som tok et bad i sjøen, iført sari. Alle bare lo av de stygge blikkene hun fikk av de andre badegjestene på stranden. Det var mye latter da sarien blåste opp som en vannballong. Da vi reiste av gårde var stedet ganske forsøplet og skittent. En eller annen tjener fikk litt penger, og vi dro hjem uten å løfte en finger. Vel fornøyde med hytteturen.
Ikke akkurat avslappende
Hytteturen i Norge var helt annerledes. Ikke bare slet vi med all turgåingen. Siste dagen brukte vi fem timer på å gjøre hytta i stand til andre som skulle komme etter oss. På vei hjem innså jeg at jeg var ganske sliten etter de fem dagene på hyttetur som skulle ha vært hvile.
Da jeg ble invitert, ble det nevnt at det er så fint og grønt – og sunt – å komme seg vekk fra byen og slappe av. Vi kom oss nok vekk fra byen, men mens jeg satt i bilen, var jeg glad at det var lørdag slik at jeg kunne hvile på søndagen.
Nå innser jeg at jeg savner de indiske hytteturene og lurer på om jeg fortsatt har mye arbeid igjen i min integreringsprosses?
