Foto: flickr.com
Den siste tiden har det vært en diskusjon om omskjæring av guttebarn. På Twitter har mange ytret ønsker om et forbud, andre mener at det bør være en aldersgrense, deriblant barneombud Reidar Hjermann, som har foreslått en aldersgrense på 15-16 år. Det argumenteres for en aldersgrense siden omskjæring av guttebarn er et religiøst ritual, og barn kan fra 15-årsalderen selv melde seg ut av religiøse samfunn. Altså selv bestemme hva man vil tro på, eventuelt ikke tro på.
Men samtidig så er det jo slik at foreldre har rett, med loven i hånd, til å oppdra sine barn i akkurat den religionen det passer dem. For meg høres det så dobbeltmoralsk ut at jeg nesten ikke har ord. På den ene siden kan man oppdra sine barn slik man som foreldre mener er best, men så skal enkelte ikke få lov til det likevel. På den annen side kan man si at det er mulig å oppdra barna som jøder eller muslimer uten å omskjære guttene.
Ikke overgrep
Jeg har aldri opplevd en slik interesse for min penis. Og selv om det er hyggelig, så føles det veldig rart. Jeg mener at debatten er uten mål og mening, og egentlig bare er en debatt fordi man ikke har stort annet å snakke om. Omskjæring av gutter har blitt beskrevet som overgrep og lemlestelse. Folk bruker store ord, og overdriver. Omskjæring av kvinner, hvor man skjærer av de ytre kjønnsleppene og deler av klitoris, for så å sy igjen den vaginale åpningen, det kaller jeg lemlestelse og overgrep. Men å kutte av forhuden på penis er ikke et overgrep, og blir det gjort på en skikkelig måte i kontrollerte omgivelser er det ikke farlig. Så er det noen som mener at det å skjære av forhuden er å ta en del av personen. Stort sett er det menn med forhuden i behold som mener dette, og legger ofte til noe om å miste manndommen og den slags. Jeg har full forståelse for at menn som har hatt forhuden sin i hele sitt liv og har lært det å kjenne, synes det høres helt forferdelig ut. Men det er mange mennesker som ikke engang husker å ha hatt forhud, og derfor heller ikke føler noe savn, hverken av forhuden konkret eller manndommen som idé.
Hygiene ikke sentralt
En del snakker om at det er mer hygienisk å ikke ha forhud. Mulig det stemte i gamle dager da man ikke vasket seg så veldig ofte, men i dag dusjer man minst en gang om dagen og vasker seg med ørten forskjellige såper og annet, så nå er ikke hygiene lenger en vektig argumentet for eller mot forhud. Men jeg husker fra da jeg var rundt 15 år at «kukost» var et tema blant guttene. Smegma heter det på fagspråket, og er en blanding av overflatevev, transsudate hudoljer og fukt, som kan samle seg under forhuden. Det ser ut som en eller annen type fransk mykost, og har en karakteristisk lukt. Lenge skjønte jeg ikke hva denne kukosten som de andre guttene snakket om var, for jeg hadde aldri hatt det, verken da eller senere. Flere av de andre guttene som var plaget av dette hadde forhuden i behold. Om det skyldes forhuden, dårlig hygiene eller pubertet aner jeg ikke. Og jeg skal ikke generalisere til at slik er det for alle.
Feiing og bjelker
Men skal man snakke om omskjæring og forbud eller aldersgrense med bakgrunn i tanken om religionsfrihet, også for barn, så synes jeg at man først som sist skal innføre religionsfrihet for kongen. Det var noe med å feie for en dør og se noen bjelker.
