Foto: ScanStockPhoto
- Medborgerskap er fremtiden - 24.10.2012
I en globalisert verden kommer det flerkulturelle perspektivet fram. Etter 22. juli er demokrati og samhold ord som må undersøkes på nytt. I en kronikk i Klassekampen 16.8. skriver Rania Maktabi, førstelektor ved Høgskolen i Østfold, at demokratisk medborgerskap er et godt begrep å ta fram når vi drøfter slike utfordringer i dagens samfunn. Medborgerskap dekker det vi ønsker å få til i et samfunn der ulike kulturer, verdier og interesser brytes: ”å beskrive og forstå et fellesskap der vi er – og opptrer som – borgere på tvers av klasse, religiøs, etnisk eller språklig tilhørighet”. Å tenke på alle som medborgere i et felles samfunn vil verne oss mot utenforskap, rasisme, fundamentalisme, mobbing og annen hets. Hva betyr det for skolen?
Målet for enhetsskolen
I Norge har vi bygget et demokratisk land med mye likeverd. Vi befolker og benytter hele landet fra sør til nord. Selv med sitt ugjestmilde klima er Norge et levende land, høy inntekt, høy livskvalitet – godt å leve i. I styrende posisjoner sitter ikke bare økonomisk og politisk adel, men mange ”jevne nordmenn”. En grunn til likeverdet er ikke minst at vi ”oppfant” enhetsskolen som har gitt en opplyst og utdannet befolkning – selv om sosiale skiller fortsatt er merkbare. Et passende spørsmål å stille er hvordan den flerkulturelle enhetsskolen ser ut og bør virke? Skal læring i “det (post)moderne” være mer enn samfunnstilpasning, kunnskapstilegnelse og prestasjonsplikt? Er den gode skolen som vi tenker oss et sted der alle elever kan både utvikle sin identitet, bygge opp kunnskap og få en forståelse av hvordan samfunnet vi bor i skal være for alle? Hvilket enhets- og medvirkningsbegrep bør da skolen utvikle og fremme?
Fra å være en dannelsesinstitusjon har skolen blitt et middel som skal fremme vår konkurransekraft på et internasjonalt akademisk marked.
Et vidt begrep
”Medborgerskap” har røtter i tanken om demokratisk deltakelse, hva det vil si å være borger i et demokratisk samfunn. Begrepet definerer ”det flerkulturelle samfunn” ut fra mer enn ulik etnisitet og religion. Det handler også om forståelsesformer: hvordan vi tolker verden rundt oss og forstår det livet vi lever. I tillegg til det vi vanligvis mener med ”det kulturelle”: tradisjoner og religiøs tilhørighet, bidrar hjemsted, familiebakgrunn og sosioøkonomisk status til vår identitetsoppfatning og tanker vi gjør oss om framtidige muligheter og behov.
Det hele mennesket
Demokratiets utfordring kan tolkes på ulike måter. Oftest dekker det en måte å styre et samfunn på. Demokratisk deltaking kan da bety å stemme i valg eller å melde seg inn i et politisk parti. Dette er et snevert syn på hva det vil si å leve i et demokrati. I videre perspektiv handler demokrati om å leve demokratisk, om å delta i samfunnet der man bor: å ha og å få kunnskap om hvordan den enkelte kan bidra til at samfunnet realiserer fellesverdier. Fred og samhold har for eksempel vært viktige fellesverdier i Norge. Enhetsskolens grunntanke var å skape en enhetlig kunnskapsmengde og gjøre denne mengden tilgjengelig for alle. Det ”hele mennesket” i enhetsskolens barndom var et virksomt menneske, arbeidende, handlende og tenkende. Fagtilfanget var derfor vidt. Folkeskolen skulle komme de brede lag i møte, eliten skulle bygges gjennom konkurranse mellom likemenn med karaktersystemet som sorteringsredskap.
Kampen om status
I dag er det et mye smalere spektrum av grunnkunnskaper vi konsentrerer oss om. Enhetsskolens mandat er omformulert til et likerettende oppdrag. Fra å være en dannelses- og utjevningsinstitusjon har skolen blitt et middel som skal fremme vår konkurransekraft på et internasjonalt akademisk marked. Humankapital, det vi kan og vet, skal måle seg med det som skaffes fram i land vi liker å sammenligne oss med. Dette sies ikke tydelig, men kan prisen for utviklingen av menneskelig merverdi hos de få bli mindreverd for de mange? Et mindreverd som ikke minst vil ramme dem som ikke er tilpasset smalsporede skoler, skoler innrettet etter internasjonale standarder og mål? Kampen om identitet og status har både en vertikal og en horisontal dimensjon. Tenker vi oss samfunnet som et sosiokulturelt handlingsrom, vil kampen om posisjoner og privilegier bygge i høyden og goder fordeles ulikt. Virkemidlene er konkurranse og å vise til at den egne identiteten er bedre enn den som tilhører andre. I bredden kommer variasjon og mangfold til uttrykk når vi gjør ulike identiteter tydelige og anerkjenner deres likeverd.
Det handler om å delta
Hvordan kan vi så gjøre medborgerskap virkelig i skolen? Her handler demokratisk utdanning og medborgerskap både om læringsformene: hvordan stoff formidles, og kunnskapsinnholdet: hvilket stoff som formidles. Det handler også om å lære ferdigheter: forholde seg til ulikhet, se ting fra ulike sider, stå for egne meninger, tenke kritisk og reflektere. Medborgerskap handler om deltaking – om å få muligheter til medvirkning i undervisningen og få delta i utformingen av egen læringshverdag ut fra egne ferdigheter. Det handler om å delta og å bidra på en sånn måte at elever og lærere i fellesskap kommer frem til kunnskap, forståelse og innsikt. Gjennom dette får skolekunnskapen også et meningsfylt innhold. Fra egen forskning vet vi også at når tillit, interesse og engasjement preger læringssituasjonen, blir bråket og uroen gradvis borte.
Levende innsikt
Å ha en skole som fremmer medborgerskap og demokrati betyr derfor å skape muligheter for deltagelse og inkludering og samtidig peke på borgeransvaret: plikten til å delta: å dele egne meninger, synspunkter og verdier med andre, og til å lytte og vurdere andres ord og tanker. Den enkelte elev får uttrykke både sine verdier og sine tolkninger til en større gruppe. Det gir levende innsikt ikke bare i teoretisk kunnskap, men også i hva medborgerskap betyr i et flerkulturelt samfunn der meninger og kunnskap bygger på innsikt og forståelse. I slike skoler vil både kunnskap og samhold vokse. De skaper både etiske, sosiale og økonomiske verdier.
Likeverdige bidrag
”Utdanning til demokratisk medborgerskap” innebærer altså både et prinsipp for organisering av læring og et syn på kunnskapsutvikling. Dialog og medvirkning er læringens viktigste verktøy. Dialogens mål er innsikt og diskurs: Individuelle ytringer trer inn som likeverdige bidrag til utviklingen av et samlende kunnskapsrom der felles gjennomtenkning gjør at læring og innsikt kommer fram. Medborgerskap og demokrati i skolen handler ikke bare om å skape en inkluderende skole – men en skole der alle elever og lærere også er meningsberettigede og føler at deres bidrag er verdifullt. I medborgerskapets enhetsskole står ulikhet og mangfold også i sentrum.
