- Inkluderende Sverige - 04.12.2012
- Lær av historien! - 27.11.2012
- Norge: et grunnstøtt Kon-Tiki - 21.11.2012
Etter Trondheim Kommunes initiativ har Stavanger Kommunes foreslått at asylsøkere uten lovlig opphold skal gis rett til arbeid, hvilket har skapt reaksjoner i Oslos politiske og byråkratiske elite. Utfordrer disse kommunene den nasjonale asylpolitikken, eller uttrykker de sympati for tusenvis av mennesker som bor utenfor det norske samfunn?
Ut fra statssekretær Pål Lønseth sin kommentar i Stavanger Aftenblad, 11. oktober, viser det seg at kommunenes forslag virkelig truer systemet. Lønseths defensive innlegg reflekterer systemets bekymringer og uro. Han forsvarer systemet med at forslaget vil føre til at asylsystemet undergraves og gi inkonsekvent og urettferdig asylpolitikk. Siden forslagene ikke har noen direkte påvirkning på de nåværende juridiske rammene innen asylinnvandring, mener jeg at Lønseth kan forholde seg rolig. Norges asylpolitikk er mer hardfør enn som så, og kan utenkelig forandres med forslag fra bare to kommuner som nå også er støttet av AUF.
Kritikk av Norge
Justis- og politidepartementet bør klatre ned fra sine pidestaller og vise oss hvor rettferdigheten og etikken finnes i asylsystemet. Det samme gjelder også i andre deler av innvandringsregelverket. Vi kan gjerne også spørre den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg om hvorfor de, i økende grad, finner Norge skyldig i brudd mot menneskerettskonvensjonen i innvandringssaker.
Lønseth og Justis- og politidepartementet er forståelig nok mer opptatt av å forebygge undergraving av asylsystemet enn å fokusere på manglende menneskerettigheter. Fordi en slik reformerende tilnærming av dagens ordning vil skape større problemer for Lønseths og Norges utdaterte innvandringspolitikk. I et innlegg i Dagavisen 11. juli har Lønseth også avvist en dom fra EMD som kritikk av politikken. Han forsvarer seg med at regjeringen har ansvaret for regelverket i utlendingssaker, mens det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) som har ansvaret for å utøve regelverket i den enkelte sak. Bedre ansvarsfraskrivelse i et vestlig demokrati finnes vel ikke?
Glansbilde
Lønseth sine referanser til UDI og UNE reflekterer ikke realiteten om hvordan de fungerer i praksis, og han maler her et glansbilde. Spør en asylsøker eller en familieinnvandrer om hvor lenge de må vente, hvordan de blir behandlet og hvor lang tid det tar for å anke et avslag. Spør dem gjerne om de hadde tid til å forbrede sine saker, om at de hadde en kompetent tolk og om de hadde tilgang til en advokat på riktig tid. Manglende juridisk rettferdighet for papirløse er grunnen til at politiker og advokat Knut Olav Eldhuset nå vurderer gruppesøksmål mot staten.
Vår asylpolitikk, som Lønseth selv beskriver, er bygget rundt utestengsel, utvisning og tvangsretur. Dersom asyl er en menneskerett, er Norge da verdens rikeste asyl- og deportasjons-leir. Å snakke om respekt i avslagsvedtak under dagens forhold er fjernt fra virkeligheten og viser manglende vilje til å ordne opp i systemets problemer.
Har feilet
Lønseth motsier seg selv med å advare om at asylpolitikken ikke skal påvirkes av behov for arbeidsinnvandring. Han påstår at en av dagens største utfordringer er arbeidsinnvandrere som utgir seg for å være asylsøkere. Dersom vi har en velfungerende arbeidsinnvandringspolitikk – hvorfor skal da folk utgi seg å være asylsøker i Norge? Det viser kanskje at koalisjonsregjeringen har feilet i å skape enten en fungerende arbeids- eller asylinnvandring som gagner landet.
Oversikt og kontroll
Jeg forstår delvis Lønseths og andres tenkning. De vil styrke vår festning i betydelig grad. De frykter at foreslåtte endringer virker katastrofalt for Norges asylinstitutt. Ifølge den logikken kan mye ondt komme ut av å vise forståelse og toleranse. Dersom vi gir dem arbeid flytter de ut fra asylmottakene og blir de uavhengig av UDIs kontantstøtte. Dette vil først og fremst påvirke den private asylmottaksindustrien og deres tapte arbeidsplasser dersom asylmottakene skulle ende opp halvtomme. I tillegg vil UDI miste den nødvendige oversikt og kontroll over asylsøkere via kontantene som gis ut på mottakene.
Krav
Gjennom lovlig arbeid bidrar asylsøkerne også til økonomien og betaler skatt. Det svarte arbeidsmarkedet røykes dermed ut, noe som har vært en billig arbeidskilde for mange her i landet. Loven vil i stedet råde og vil hindre ubegrenset svart arbeidskraft hvor arbeiderne blir betalt helt ned i 40 kr i timen.
Som andre skattbetalende mennesker begynner da asylsøkere å kreve ting som helsedekning og juridisk bistand fra systemet.
Får asylsøkere lovlige jobber kan de skremmende nok også lære norsk og integrere seg enda bedre enn vårt integreringssystem selv kan klare. Dette hadde ikke bare vært pinlig for integreringsarbeidet, men det ville ha gjort det enda vanskeligere å deportere dem når de endelig får avslag. Akkurat slik som det skjedde med Marie Amelie – må vi da deportere flere ”årets nordmenn”. For en skammelig situasjon det hadde vært!
Uangripelig
Dersom de kan jobbe og lære seg norsk, kan de også utrolig nok ta utdanning (siden vi ikke skal anerkjenne utdanningen de har fra utlandet). Og her ligger egentlig det farligste for systemet; at de kan bli utdannet – etter den uangripelig norske standarden, som advokater, lærere og til og med som ingeniører. Da kan de organisere seg i forbund og kreve forandringer i systemet! Og enda verre; noen av dem kan bli forfattere som Marie Amelie og skrive opprørende humanistiske bøker om sine erfaringer, tilstanden og systemet.
Plan
Festningen vår står sterk og stødig, takket være dedikerte nordmenn som blant annet Anne Siri Rustad, avdelingsdirektør Region og Mottaksavdelingen i UDI. Under et dialogseminar for papirløse på 13. oktober fremla hun planen i St. Petri kirken i Stavanger. Den går ut på at UDI i 2011 og 2012 skal fokusere på sin returpolitikk for å få asylsøkere å tenke på retur fra dag en, å lette rask retur, og å prioritere retur av barn og familier. Sentralt til denne planen ligger det å holde asylsøkere tilknyttet til mottakene, som skal forbedre dem til uunngåelig retur fra den første dagen.
Visdom
Det er her vanskelig å se at Norge følger prinsippene til det som ifølge grunnloven er vår offisielle religion med å vise medfølelse, tilgivelse og nestekjærlighet. Hva skjedde med all kjærligheten vi skulle skape sammen?
Norge har mye å lære av Sankt Augustin den velsignede, som en gang sa at ”en urettferdig lov er ingen lov i det hele tatt”. Dette gir vel Norges befolkning Augustins velsignelse til å hjelpe, gjemme, støtte og ansette en papirløs asylsøker?
