Forsøpling av språket

Selv kommer jeg fra Norges sommerperle Kristiansand. Som sikkert mange av dere vet, ligger Kristiansand midt i bibelbeltet. I hjemmet det jeg vokste opp, var ikke banning tolerert. Når jeg sier ikke tolerert, mener jeg at det å si at «dæven» var ille, dæven er jo en omskriving av djevelen, og står på lik linje med å si “satan”. 

Banning senker smerten

Føler du at det du sier har en sterkere mening bare fordi du banner?

Richard Stephens ved Keele University i Staffordshire i England har forsket på nettopp dette med banning. Han påstår at for eksempel når noen slår seg, banner de fordi det senker følelsen av smerte. Og de fleste av oss har vel hørt historien om nordlendingen som slo tåa i bordbeinet? For ham funket forhåpentligvis banning.

Da jeg for litt over ett år siden flyttet fra hjemlige Kristiansand til en folkehøgskole, fikk jeg et ordentlig kultursjokk. Der var det elever fra hele landet, deriblant også nordlendinger. Det var mye banning, fra alle kanter. Ikke bare når folk slo seg. Det ble oftere brukt for å poengtere noe. «Det er så jææææææævla kult!» eller «Det er fitte kaldt» var vanlige uttrykk.

Ifølge boken ‘An Encyclopedia of Swearing’ økte banningen sterkt på 60-tallet. Noe av årsaken er nok at banning var en form for ungdomsopprør på den tiden.

Banning gjør språket stygt, ja vi får et søppelspråk. Mange mener også at banning hemmer språk-kreativiteten. Det er også mange som føler seg truffet av banning, spesielt når det blir brukt direkte mot personer. Fornærmelser kan bli langt giftigere hvis man slenger inn et banneord. Bare tenk på forskjellen mellom å kalle noen «en utlending» og å kalle noen «en jævla utlending».

Jeg tror ikke banning egentlig hjelper på noen spesiell måte, jeg tror det er som alt annet, du banner fordi folk rundt deg banner. Jeg banna selv minimalt før jeg flyttet fra Sørlandet, men etter bare noen måneder i nye omgivelser kom glosene oftere, gjerne uten at jeg tenkte over det selv. 

Selv om noen mener banning er like gammelt som menneskeslekten, har jeg vanskelig for å tro at dette er sant. De hadde nok «banning» før i tiden også, men ikke på samme måte som nå. Jeg tror den banningen vi har i dag er et fenomen fra nyere tid. Banning ble sett på som unødvendig og vulgært, og det burde ikke være nødvendig nå heller. Det er vanskelig å ikke gjøre som alle rundt seg. Men hvorfor ta over de dårlige vanene? Ikke bare er det stygge ord, men det høres stygt ut. Føler du at det du sier har en sterkere mening bare fordi du banner?