- Norske politikere kjenner ikke til egne lover - 16.02.2013
- – Mange på venstresiden er lamslåtte over SV - 02.02.2012
- Mislykket forsøk på “apartheid” - 25.11.2011
For snart ti år siden ble den svensk-eritreiske journalisten, Dawit Isaak, fengslet av eritreiske myndigheter. Isaak hadde ikke gjort annet enn å skrive en artikkel om 15 individer i den eritreiske regjeringen som krevde demokratiske reformer.
Isaak er med andre ord den kraften i verden som skaper endringer. Det er ikke den som taler på Stortinget i Norge som skaper endringene. Det er individene i inn- og utland som tør å kritisere, tør å støtte de undertrykte, også ved å reise til landet, etter og ha kritisert landet.
Konstruerte grenser – reelle konflikter
Eritrea fikk sin uavhengighet fra Etiopia i 1993, seks år etter at Isaak ankom Sverige som flyktning. Italienerne og britene hadde stått som kolonimakt og forvalter, og innlemmet landet i Etiopia før de ga avkall på det.
Selv om vi liker å tro at kolonimaktene herjet i en tid for lenge, lenge siden, er sannheten at mange land ble utnyttet og forlatt i konflikt relativt nylig. Eritrea er ennå i konflikt med sine naboer, over spørsmål som ikke er løst. Senest sommeren 2008 var det væpnede trefninger med nabolandet, Djibouti. En uløst territoriekamp fra kolonimaktenes tid hadde blusset opp igjen.
Det er ikke min eller Heikki Holmås´ finger på avtrekkeren, men vi har overlevert fangen.
Ansvar
Dersom våre ord skal gjenspeile de verdier vi holder så høyt, våre demokratiske verdier som ble skapt under fredeligere vilkår enn mange andre steder i verden – da må vi også støtte dem som kjemper mot og lykkes med å flykte fra totalitære regimer, slik som Dawit Isaak.
Når SV tar over en retorikk vi ikke trodde var mulig for venstresiden, må representantene deres også svare på kritikken som nå kommer. Det er mange som tilhører venstresiden som er lamslåtte over det vi får høre. For det er ikke et byråkrati vi stemmer folkevalgte inn i, det er en kanal hvor folkets holdninger skal gjenspeiles.
På seg selv kjenner man ikke andres frykt
Kjetil Tronvoll ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og International law and policy group sier: «[Eritrea] er et av de mest totalitære og militariserte landene i verden i dag, det er absolutt ingen respekt for menneskerettigheter og demokratiprinsipper overhodet.»
FN på sin side fraråder all retur til Eritrea.
Amnesty International skriver i sin 2011-rapport om situasjonen i landet:
«Utbredte menneskerettighetsbrudd var rutine. Myndighetene hadde sterkt innskrenket ytrings- og religionsfriheten. Ingen opposisjonspartier, uavhengig journalistikk, ikke-statlige organisasjoner eller ikke-registrerte trosgrupper var tillatt.»
Og fortsetter:
«Myndighetene igangsatte vilkårlige arrestasjoner, fangenskap og tortur for å dempe opposisjonen, tusenvis av politiske fanger holdes under skrekkelige betingelser, mange i hemmelig forvaring.»
Dawit Isaak, en gang en svensk statsborger, er en av disse. 26. mai 2009 er Eritreas president sitert på følgende om Isaaks rettergang, i et intervju med Svensk kanal 4: «Vi vil ikke ha noen rettsak, og vi vil ikke slippe ham fri. Vi vet hvordan vi skal behandle hans type.»
Om flukt, og den beryktede «skyt for å drepe»-ordren overfor enhver som prøver å krysse grensen, skriver Amnesty International i sin rapport fra fjoråret at ordren ikke ble trukket tilbake.
Hvis Norge gjennomfører tvangsretur av eritreiske flyktninger, er vi medskyldige. Det er ikke min eller Heikki Holmås’ finger på avtrekkeren, men vi har overlevert fangen.
