Foto: grenseloskjaerlighet.com
- Inkluderende Sverige - 04.12.2012
- Lær av historien! - 27.11.2012
- Norge: et grunnstøtt Kon-Tiki - 21.11.2012
Den 15. februar rapporterte VG Nett om hvorfor stadig flere asylsøkere velger å dra til Sverige fremfor andre nordiske land. VG søker grunnene til den nye trenden med kommentarer fra både Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og UDI. Det er ikke bare asylsøkerne som reiser til Sverige. Også nordmenn blir ofre for vårt primitive innvandringsregelverk og emigrerer.
Fikk opphold i Sverige
Den 14. februar holdt organisasjonen Grenseløs kjærlighet en appell ved Stortinget. Appellen ble støttet av en rekke organisasjoner, deriblant Antirasistisk Senter, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Norsk Organisasjon for Asylsøkere og Kirkens Bymisjon. Organisasjonen protesterte mot et regelverk som gjør det umulig for mange nordmenn å gjenforenes med ektefelle og barn, og dermed tvinger par og familier til å emigrere til Sverige (og andre EØS-land) som såkalte «kjærlighetsflyktninger». På demonstrasjonsdagen mottok en av organisasjonens styremedlemmer gledebeskjeden om at hennes mann – som var utvist fra Norge i to år – nå kunne komme til Sverige og bo sammen kone og sønn. Gjennom å bo i et annet EØS-land i en periode opparbeider de seg rettigheter i henhold til EØS-reglene, hvilket igjen gjør det mulig for den lille familien senere å returnere til Norge. Min magefølelse sier at de bør nyte livet godt i Sverige og tenke seg om både to og tre ganger før de eventuelt flytter tilbake til Norge.
Overforenklet
Alt dette kan kanskje forklares med at den nåværende utlendingsloven ikke er tilpasset dagens behov og står tilbake for regelverket i Sverige, som sikrer en mer human behandling og følger EU-lovgivningen og menneskerettslige standarder. Asylbyråkratenes forklaring til denne trenden om hvorfor asylsøkere reiser til Sverige, er en overforenklet vei ut av argumentet. Det svenske regelverket trenger ikke nødvendigvis å være mer generøst enn det norske, men det kan være mer humant og derfor foretrekker folk å velge dem over Norge. I tillegg er det naivt å tenke at svenskene ikke er forsiktige med å tillate hvem som ankommer landet. At Sverige har mer erfaring med innvandring totalt sett og dermed har et mer åpent syn på innvandring, er helt klart, men jeg er ikke enig med dem som påstår at asylsøkere kan velge land så lett som en kjøper flybilletter. Asyl er ikke noen søndagstur, og det er en ganske annerledes tur enn den turen våre innvandringsbyråkrater kanskje tar seg i marka i helgen.
Vår utlendingslov er fremdeles ikke klar for det nye millennium.
Hvorfor tåle Norge?
At asylsøkere kan velge hvilket land de skal komme til, er en myte. Man trenger ikke å jobbe i Norges statsfinansierte, privatiserte asylindustri for å vite dette. For de fleste asylsøkere som flykter fra forfølgelse, er ikke det viktigste hvilket land man ender oppi, men at man havner et sted hvor man behandles humant. Og kanskje svikter Norge på dette punktet.
Ryktene som går blant asylsøkere om hvilket land de skal ”prøve” å komme seg til handler mer om hvordan de blir behandlet der. De er ikke nødvendigvis opptatt av rask saksbehandlingstid, men at de får en rettferdig behandling og at menneskerettighetene blir respektert. Asylsøkerne som eventuelt blir innvilget EØS-statsborgerskap i Sverige, kan flytte lovlig til andre EØS-land, deriblant Norge, i etterkant uansett. Så hvorfor skal de tåle Norges behandling?
Festningen består
Om rask og rettferdig behandling egentlig eksisterer i Norge, har blitt mye debattert. Men når klare negative tendenser i byråkratiet begynner å komme til syne, prøver selvfølgelig våre myndigheter å argumentere for at de har gjort saksbehandlingen mer effektiv, til tross for at lite har forandret seg innen regelverket, politikken og byråkratiets holdninger. Festung Norwegen står fremdeles sterk og stødig.
Selv om halv-forklaringer fra byråkratiet kunne aksepteres som tilfredsstillende, har vi nå sett flere eksempler på nordmenn som flytter til Sverige med ektefellen sin. Å skape myter og gjøre innvandrere til syndebukker skjuler ikke at vår utlendingslov fremdeles ikke er klar for det nye millennium selv om den ble gjennomgått bare for et par år siden.
Mangler inkluderende mentalitet
Det sier mye når generalsekretær i NOAS forklarer at i Sverige er det snakk om ”medborgere” og mindre om å bli ”svensk” – og dermed større rom for mangfold. Slik inkluderende mentalitet ser vi også i andre land, som Australia og Canada, hvor det ikke bare er mer rom for mangfold, men også for toleranse generelt. I Norge opplever vi mindre rom for mangfold og snevre identitetsbegrep, men mer alvorlig er vår manglende toleranse. Dette gjenspeiler seg i regelverket som er skapt av de som vi valgte til Stortinget.
Skulle vi måtte diskutere snillhet og generøsitet, er del vel mye Norge kan takke svenskene for deres generøsitet under 2. verdenskrig da mange nordmenn flyktet til et nøytralt Sverige.
