Foto: Privat
- Bryt taushetskulturen vår! - 22.01.2016
- Innvandrernes stemmer er viktige - 18.07.2013
- Terroristens talerstol - 30.04.2012
Før politisk islam ble en maktfaktor, ble tildekning av en kvinnes hår tolket som en tradisjonell og religiøs del av en klesdrakt i Europa og Amerika. Men med framveksten av “politisk islam”, gikk det gradvis opp for europeerne, at sløret og den såkalte hijab ikke lenger bare er en tradisjon og et religiøst klesplagg, men politisk propaganda. Bruken av slør gjorde utviklingen av “politisk islam” synlig, og ble et forstyrrende element i sekulære samfunns lover, regler og livsstil.
Frankrike, som har flest muslimske innbyggere i Europa, var det første europeiske landet som reagerte direkte på dette. I mars 2004, ble paragraf 228 i lov om forbud mot religiøse symboler i utdanningsinstitusjoner, vedtatt, etter press fra sekulære og progressive krefter. Bruken av “islamsk slør” ble offisielt forbudt i franske offentlige skoler.
Enkelte menneskerettsorganisasjoner har kritisert Frankrikes praksis, uten at loven er endret.
Hvor i menneskerettighetserklæringen står det at “klesdrakt kan brukes som religiøs propaganda?
Hva er det med islam og hijab? Det som nå er kjent som “islamsk hijab”, har det samme betydning som for 1400 år siden? Hva betyr hijab?
Blant religiøse ledere i islamske land, særlig Egypt, Irak og Tyrkia, har det i flere tiår vært diskutert om betydningen av hijab i islam. Ordene hijab og jelbab er blandet sammen, det kan bekreftes i Koranen. Her ser vi at ordet hijab ikke betyr å dekke til hår eller ansikt, men å skape et skille mellom to ting: to mennesker (den som snakker og den som lytter) eller skillet mellom en skuespiller og publikum. Jelbab betyr dezdashe (en tradisjonell arabisk klesdrakt). Tolkere har misforstått dette og brukt ordet jelbab i stedet for hijab. Vårt viktigste bevis for dette er Koranen.
I selve Koranen er ordet hijab brukt sju ganger, men aldri med den betydningen som ordet har i dag. I Koranen er det heller ikke uttrykt påbud om å bruke en spesiell type klær, eller om å dekke til hverken ansikt eller hår. Ingen av hadithene i Koranen refererer til den typen hijab som muslimske kvinner bruker i dag. Kort sagt, ingenting gir grunnlag for en slik tolkning. Det er skriftlærde muslimer som har gitt ordet hijab en spesiell betydning; de sier at ordet kun har én betydning, nemlig å skjule deler av kvinnekroppen.
Er legalisering av det islamske sløret en del av friheten til å kle seg som en vil?
I politisk islam i dag, er kvinners bruk av hijab viktig, og det benyttes som politisk propaganda. Det kan også sies å være misbruk av kvinnekroppen, for å spre islamsk innflytelse i Europa.
Som nevnt ovenfor, mener noen at forbudet mot “islamsk slør” faktisk er i strid med menneskerettighetene. Men det “islamske sløret” er et middel for å fremme et fundamentalistisk muslimsk styre eller en “islamsk stat”. Her skal også bemerkes, at propagandaen for det islamske sløret sier at kvinner med slør og hijab får mest oppmerksomhet fra menn, og at “kvinner med hijab er de mest attraktive”.
Ingen må bli fratatt retten til utdanning på grunn av klesdrakten, men hvor i menneskerettighetserklæringen står det at “klesdrakt kan brukes som religiøs propaganda”?
“Islamsk slør” er ikke bare en religiøs tildekning, men også et middel for å tilsløre og skjule en farlig ideologi. Denne ideologien og tilhørende propaganda hører ikke hjemme i utdanningsinstitusjoner, og er i konflikt med menneskerettighetserklæringens verdier.
