– Boligmarkedet er blodig urettferdig

De høye boligprisene gjør at mange, også folk med helt vanlig og stabil inntekt, sliter. Støtte fra foreldre eller arv blir helt avgjørende for om folk får kjøpt bolig eller ikke.

For folk som ikke har foreldre som har vokst opp i Norge er utfordringene på boligmarkedet spesielt store. Oslo er også en delt by. Når leilighetene i Oslo vest er dobbelt så dyr som i Oslo øst og syd, fører det til at rike hvite kan kjøpe seg fine villaer i Holmenkollen, mens mange innvandrere bare har råd til å kjøpe leiligheter på østkanten. Dette er ikke en inkluderende by som jeg vil ha. SV jobber derfor for et rettferdig boligmarked der alle har et rimelig sted å bo, og et boligmarked som skaper et inkluderende Oslo.   

De som har minst, betaler mest

De som har dårligst råd, betaler mest.

De som ikke har råd til å kjøpe, er prisgitt det private leiemarkedet, med høyere leiepriser enn det man hadde måttet betalt i renter og avdrag for å eie. I tillegg er pengene til husleia penger til en huseier, som du aldri ser igjen. De som har dårligst råd, betaler mest. Dette er blodig urettferdig. All den tid innvandrere ikke har hatt like mange generasjoner i Norge til å spare opp egenkapital til bolig, har færre råd til å kjøpe egen bolig, og innvandrere er overrepresentert på det private leiemarkedet.

Rimelige utleieboliger

Leiemarkedet er også utleiers marked. Mange opplever at huseier plutselig øker leia, eller sier opp leiekontrakten. Det gjør at mange må bort fra lokalmiljøet de kjenner og har blitt en del av, og tvinges til å flytte til en helt annen del av byen – eller ut av byen. Unger som nettopp har flytta til Norge, må igjen flytte fra vennene sine. Dårlige leieforhold har derfor vist seg å være spesielt uheldig for inkludering av minoritetsbarn.

SV ønsker at alle skal kunne eie en bolig, samtidig ønsker vi at alle skal kunne leie en rimelig utleiebolig uten å måtte akseptere utleiehaienes skyhøye priser på det private leiemarkedet. Da trenger vi rimelige utleieboliger bygd av kommunen eller ideelle aktører.

Oslo er en delt by

Når leiligheter i Oslo vest er dobbelt så dyre som i Oslo øst og syd, fører det til gettofisering. Overklassen bor på et sted i byen, middelklassen på et annet sted og arbeiderklassen på et tredje sted. Vi får også en etnisk delt by, der majoritetsbefolkningen som har bedre råd en minoritetsbefolkningen i større grad kan bosette seg på de stedene der boligprisene er høyest.

Dette ser vi godt ved skolestart. Noen skoler har bare etnisk norske elever, mens andre nesten bare har etniske minoriteter. Mangel på mangfold i mange av Oslos skoler, gjør at ulike barn ikke blir kjent med hverandre, og hindrer en god inkludering av byens barn. Byens politikere har derfor vært svært bekymret for utviklingen og noen ønsker å busse elever rundt omkring i byen for å få et større mangfold. Dette blir helt feil sted å starte – for dette handler om boligpolitikk. Det handler om at innvandrere ikke har råd til å bosette seg på vestkanten. Skal vi skape en mer inkluderende by, må vi derfor også gi byens minoritetsbefolkning muligheten til å bosette seg på vestkanten, og skape attraktive bomiljøer på østkanten sånn folk som har råd til å bosette seg andre steder i byen også vil bosette seg her.

Jeg ønsker meg en by der ulike mennesker har ulike muligheter. Der ulike mennesker bor i ulike deler av byen. Et Oslo som ikke bare som by har et mangfold, men at mangfoldet gjenspeiles i alle byens lokalmiljøer. Da trenger vi en rettferdig og inkluderende boligpolitikk.