- En flerkulturell miljøpolitiker - 31.01.2013
- Ser lyst på den flerkulturelle fremtiden - 08.01.2013
- Ny, “vitenskapelig” Koran-oversettelse - 05.01.2013
Enkelte medier prøver i sin retorikk å heise opp Tajiks religionstilhørighet som et bevis på norsk åpenhet og inkludering. Da er det viktig å poengtere at hun kun er resultat av en partipolitisk maktkabal og ikke først og fremst et inkluderingstiltak.
“Muhammedaner” med makt
Det er ikke tvil om at Tajiks bakgrunn blir brukt på godt og vondt fordi alle ser hun ikke er etnisk norsk. Det islamfiendtlige SIAN beskriver Tajik som en “muhammedaner” med en ”innøvd religiøs-politisk lære i sin personlighet.” En trenger ikke være en stor tilhenger av Tajik for å si at en slik beskrivelse fortjener hun ikke. Like feil er det å tolke utnevnelsen av Tajik som et ”lettelsens sukk fra skandinaviske kvinner som endelig kan glede seg over en brobygger mellom muslimer og resten”, noe egyptiske medier har gjort. For det er heller ikke slik at hun er norske muslimers førstevalg.
Handler utnevnelsen om å gi en trofast partikollega statsråderfaring?
Saken er i all sin enkelhet at hun er en Ap-politiker med minoritetsbakgrunn. Mer omtale om hennes opprinnelse er totalt uinteressant og hører hjemme enten i ukebladene eller i fredagsunderholdningen på TV. Det ideelle hadde vært om vi heller kunne snakke om hennes anlegg for å gjøre en god jobb som kulturminister. På sett og vis er fokuset på hennes tro en indikasjon på hvor kort vi har kommet når det gjelder å se forbi hudfarge og personlig livssyn. Et lyspunkt er at Jens Stoltenberg ikke gikk i samme fella som mange medier gjorde. Han vektla hennes kvaliteter som menneske, at hun er arbeidsom, kunnskapsrik og nytenkende.
Det er et eksempel til etterfølgelse.
Media har et ansvar
Medias dekning av nyheten om den nye kulturministeren har hittil ikke vært imponerende. Den kan sies å ha vært mer opptatt av statsministerens historiske statsrådvalg samt den utvalgtes ytre annerledeshet snarere enn vedkommendes lederkvaliteter. Det kan nevnes at Tajik tidligere har drevet skolepolitikk på Stortinget, på hjemmesiden sin lister hun opp arbeidsliv, likestilling og utjevning av sosiale forskjeller som hjertesaker. Da blir spørsmålet om Tajik er den beste kulturpolitikeren Ap kan gi Norge for et drøyt år framover, eller om det handler om å gi en trofast partikollega statsråderfaring?
Representant kun for sitt parti
Overfokuset på at hun er muslim har visst den ferske statsråden fått med seg. I en slags motmanøver sier hun til Dagens Næringsliv at hun ikke blir opprørt av støtende karikaturer og filmer. Dette til stor lettelse for den kristenkonservative avisen Dagen.no som på sin hjemmeside beroliger Kristen-Norge med at det ikke her er snakk om en fundamentalistisk muslim.
Tajik, som er en flerkulturell statsråd, kvinne og muslim, må nok dessverre belage seg på å møte en del (nasjonal)sjåvinisme i tiden framover. For enhver beslutning hun tar, er det fare for at sjåvinistene vil beskylde henne for både det ene og det andre. Utfordringen for Tajik, i tillegg til å være statsråd, blir å ikke la seg påvirke av dem som mener hun ikke er ”norsk nok” til å uttale seg ekstra strengt om norske muslimer for å kompensere for myten om at hun er muslimenes representant – for det er hun ikke.