Foto: Wikimedia Commons
- Inkluderende Sverige - 04.12.2012
- Lær av historien! - 27.11.2012
- Norge: et grunnstøtt Kon-Tiki - 21.11.2012
Mandag var det 70 år siden 532 norske jøder ble deportert fra Norge med skipet D/S Donau. Totalt ble 771 norske jøder sendt til tyske konsentrasjonsleirer under den annen verdenskrig, og bare 34 vendte tilbake i live. Det naziststyrte Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet under deportasjonen av jødene sammen med germanske SS og mannskaper fra det ordinære politiet.
Men noen offisiell unnskyldning fra politiet har ikke kommet før nå.
– Jeg vil på vegne av det norske politi og de som hadde befatning med deportasjonen av norske jøder til konsentrasjonsleirer beklage, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til Dagsavisen.
Få frem historiene
Hva bør vi tenke om dette? For det første at beklagelsen fra politiet er nødvendig, men kom sent. Handlinger er fremdeles viktigere enn ord, særlig når det gjelder bekjempelse av rasisme, diskriminering og stigmatisering. For det andre bør vi alle lese mer om hvordan enkelte nordmenn reagerte under jødeforfølgelsene i Norge, og hva de gjorde etter deportasjonene. Vi bør kjenne mer av historien enn bare at Donau ble sabotert og at folk sorget hjemme. Vi bør høre om hvordan folk gikk videre i livet i Oslo. Hadde Oslo en Herman van Pels, Otto Frank eller en Anne-Frank? De folkelige historiene må frem.
Til tross for fanatismen hos nazi-administrasjonen i Amsterdam ble det etter de første deportasjonene arrangert folkelige streik 2. februar 1941. Strieken spredde seg til Hilversumm og Sandamm. Transportsystemet, fabrikker og offentlige tjenester stoppet opp. Nazistene måtte endre strategi og virkelig jobbe etterpå for å klare å gjennomføre deportasjonen av de nederlanske jødene. Til slutt ble 107 000 deportert, mindre enn 5000 overlevde – kun fem prosent.
Brukte drosjer
Men hollendere som skammer seg over at 95 prosent av de deporterte jødene mistet livet, har ikke hørt om Donau og hvordan det hele var gjort klart i Oslo ved å bruke drosjer. Kun 9 av 532 om bord på Donau kom til slutt hjem – det vil si at 98 prosent av dem døde. Vi må ikke skamme oss over en tre prosents forskjell, men bør tenke litt over hvorfor det tilsynelatende var så mye lettere å hente inn jøder i Oslo – er det bare fordi byen er så liten i forhold til Amsterdam?
Vi må også lytte til bekymringene til jøder i Norge i dag, når det gjelder stigmatisering og manglende frihet til å praktisere jødiske religiøse tradisjoner. Jødiske synspunkter trengs i det imperfekte “nye vi”.
