Foto: Alexander Wienerberger
- 80 år siden Holodomor i Ukraina - 04.12.2012
I helgen markerte ukrainere i Norge at det er 80 år siden Holodomor – ”sultedøden”, en stor sultkatastrofe – mange påstår et folkemord, organisert av Stalin-regime i Ukraina. I 1932-1933 gikk mellom tre og ni millioner tapt i landet, som da var en del av Soviet Union. Europas kornkammer hadde tomme matlagre allerede før vinteren kom, mens Stalin drastisk økte korneksporten til Europa og USA, levert i silkesekker.
Folk tvunget i kne
I 1932 økte Stalin også kornkvoten som ukrainere måtte gi til staten. Året før kom tørke som kraftig rammet høsting. Og så kom den beryktede ”lov om fem spiker”, som forbød å ”stjele” høstingsrester fra kollektive gårder. Arkivene avslører nå også at nesten 150 000 ukrainere ble dømt til fengsel i minst 10 år for å ha brutt denne loven, mesteparten av dem var barn.
Generasjoner av ukrainere ble utryddet for å gi rom for russifiseringspolitikk, lojalitet til Kreml og hjernevasket konformisme.
Resultatet ble en enorm hungersnød, som hadde til hensikt å knekke småbøndenes massive motstand til tvangskollektivisering og nasjonens opprør. Generasjoner av ukrainere ble utryddet for å gi rom for russifiseringspolitikk, lojalitet til Kreml og hjernevasket konformisme.
Et fortidd tema
Holodomor var et ikke-tema i Sovjetunionen frem til dens fall. Det ble også tidd i hjel i Vesten, et klart brudd med det som vanligvis var medienes etikk. Det var bare noen få vestlige stemmer som fortalte hva som skjedde under kommunismen. Verden var rammet av økonomisk krise og Vesten satte stor pris på handel med Sovjetunionen. Det var viktigere for dem enn Sovjets internpolitiske spill.
Nå er det blitt til en tradisjon blant ukrainerne å minne Gareth Jones (1905-1935), en britisk journalist som i 1933 først skrev om hungeren i Ukraina. Da hans pressemelding kom på trykk, hvor han beskriver sine reiser i landet rikest på svartjord (et særlig næringsrikt jordsmonn med rikelig humus som oppstår i gressrike områder, red.anm), ingen i Vesten trodde at hele landsbyer stod tomme for folk etter den sultridde vinteren.
Norsk bidrag
I 1933 ledet Johan Ludwig Mowinckel, norsk statsminister på den tiden, Folkeforbundets Råd. Han sørget for at hungersnøden i Ukraina ble satt på Rådets dagsorden. Ukrainske historikere hevder at Mowinckel tryglet den internasjonale om å handle, og at han tok ordet fire ganger for å overbevise Folkeforbundets medlemmer. Resultatet ble at fire stemte ja, også Norge blant dem, men det var ikke nok mot ti nei-stemmer. Rådet bestemte å vende ryggen til tragedien og leverte materialene til Røde kors i stedet, som sendte et forespørsel til Moskva. Tilbake kom svaret om at det ikke fantes noen hungersnød der.
I et intervju til den franske Matin sa han:
– Lettest var å glemme saken i det hele tatt. Materialene jeg fikk, gjaldt landet som var ikke en gang er medlem i Folkeforbundet. Men denne saken er en samvittighetssak, det gjelder millioner av liv.
I 1933 fikk den norske regjering et brev fra Den ukrainske forening i Praha. De takket Mowinckel for støtten til millioner av ukrainere i nød.
Må minnes
I 2006 anerkjente Det ukrainske parlamentet Holodomor som folkemord på ukrainere. 24 land har gjort det samme til nå. Sannheten om de tragiske år utforskes nå for første gang på 80 år.
Ukrainere hadde mange grunner til å sørge over i det 20. århundret, men viktigst er det å huske og å minne om alle som strakte sin hånd til det undertrykte folk og reddet dem fra døden – og fra glemselen. Også Johan Ludwig Mowinckel må nevnes blant dem.
