Foto: Skjermdump
– Hva er det i arabisk kultur som gjør at du ikke kan stole på informasjonen fra arabisk side når det gjelder antall drepte i konflikter med Israel?
Slik spurte redaktør Finn Jarle Sæle på lederplass i sin avis i går. Spørsmålet vitner om en grunnleggende feiloppfatning om hvordan kulturer fungerer, og eksemplene som Sæle bruker for å underbygge at det ligger noe løgnaktig i den arabiske kulturen, gjør bare saken verre.
Skinnsammenheng
Venn-fiende-tankegang er nettopp noe av det som gjør fred så vanskelig i konflikten mellom Israel og Palestina.
Sæle beretter nemlig om et koffertkjøp han gjorde i en arabisk forretning i Israel. Der ble han lurt til å kjøpe noe som han ble fortalt var “ekte kamelskinn”, men som senere viste seg å være plast. Uten noen videre begrunnelse konkluderer han slik ut fra sin lille opplevelse:
– Så mye er arabisk informasjon verdt – så lenge kulturen forblir som den er, og islam utvikler totalitære og halvtotalitære samfunn.
Vi kunne sett på dette som en uskyldig og lattervekkende barnslig feiltolkning. Men denne tankefeilen, at folk er styrt av sin kultur, og verre, at de derfor ikke er til å stole på, er en viktig del av en utvidet oss-dem-tankegang. Når kulturer essensialiseres, altså at de gjøres til nærmest uforanderlige størrelser som styrer oss mennesker som roboter og presser individer til inn i karikert gruppe – som definerer individene fullt og helt – da er vi ute på en farlig ideologisk vei.
Redaktør og aktivist
Finn Jarle Sæle er ingen hvem som helst i det konservative kristne miljøet. Han er gift med den kjente KrF-politikeren Anita Apelthun Sæle og var redaktør for den kristne avisen Dagen fra 1985-1999. Sammen med den dypt konservative Ludvig Nessa har han stått på barrikadene mot abort og homofilt ekteskap. Faktisk var engasjementet hans så sterkt i abortsaken at han ble beskyldt for kampanjejournalistikk og tvunget til å gå av som redaktør. Dermed startet han det erkekonservative avisprosjektet Norge IDAG.
Det at en såpass kjent skribent i det kristen-konservative miljøet i Norge velger å knytte Midtøsten-konflikten til “kultur” og skjære alle “arabere” over én kam, er potensielt skadelig fordi mange i miljøet lytter til ham. Hvis han vil være en konstruktiv aktør i debatten, bør han i fremtiden sky unna slike destruktive generaliseringer. Venn-fiende-tankegang og essensialisering av motparten er nettopp noe av det som gjør fred så vanskelig i konflikten mellom Israel og Palestina.
