Foto: Udi
- Nordisk innvandring i utakt - 03.12.2012
Jeg møtte nylig mine nordiske direktør-kolleger i Norrköping. På slike treff pleier vi blant annet å utveksle informasjon om innvandringsmønstret, først og fremst på asylområdet fordi svingningene der er så store. Men det er verdt å se på det generelle innvandringsmønsteret i de nordiske landene.
Grovt sett er det noen hovedtrekk som tegner seg. Danmark er det mest populære landet å studere i for utlendinger. Norge skiller seg klart ut når det gjelder arbeidsinnvandring fra EØS-området. Og Sverige er desidert på toppen i antallet asylsøkere, men også klart størst innen familierelatert innvandring. I den grad Finland skiller seg ut, er det ved at de får færrest av alle kategorier.
Ulike signaler
Regelverket for innvandring er ikke en hovedforklaring på disse forskjellene, med et visst unntak for familieinnvandring, der Danmark skiller seg ut i restriktiv retning mens Sverige er mest liberalt, med Norge et sted i mellom, noe som gjenspeiles i tallene. Hvilke signaler landene direkte eller indirekte sender ut i retning av ulike grupper, kan derimot bety en del.
Regelverket er ikke en hovedforklaring på forskjellene, med et visst unntak for familieinnvandring, der Sverige er mest liberalt.
La meg dvele litt ved antallet asylsøkere, der forskjellene mellom de nordiske landene for tiden er ekstra store. Sverige regner med å få 44 000 asylsøkere i år, Norge 9500, Danmark 6000 og Finland 3400. I tillegg til at Sverige får flest, peker pilene der dessuten rett oppover. I fjor kom det i underkant av 30 000 asylsøkere til Sverige, i seg selv et høyt tall. Nå sier prognosene at de kan regne med 54 000 neste år.
Flest søker asyl i Sverige
Hvordan forklarer vi dette? Hvorfor forventer Sverige mer enn fem ganger så mange asylsøkere som Norge neste år. Det er i hvert fall ikke slik at asylsøknader vurderes vesentlig forskjellig. Vi er bundet av de samme internasjonale konvensjonene og vurderer sakene relativt likt. Derfor må det være andre forhold som spiller inn. For Sveriges del tror jeg det spiller en rolle at landet fremstår utad som det mest sjenerøse overfor flyktninger gjennom alle signaler landet sender ut. I tillegg har Sverige allerede nokså store befolkningsgrupper av samme nasjonalitet som mange asylsøkere, noe som tradisjonelt er en trekkfaktor. Jeg ser heller ikke bort fra at forskjeller i mottakssystemet kan spille en rolle. I Sverige får asylsøkere økonomisk støtte for å bo privat mens asylsøknaden behandles, noe som gir mulighet til å bo i de store byene nær andre med samme nasjonalitet. Det oppfattes som attraktivt. I Norge gis det ingen økonomisk støtte hvis man vil bo utenfor et asylmottak.
Konflikter ikke avgjørende
Mange vil kanskje tenke at det er kriger og konflikter rundt om i verden som avgjør hvor mange asylsøkere Norge får. Det er en sannhet som kan modifiseres betydelig. En krig kan åpenbart skape en flyktningsituasjon, men hvor flyktningene drar er en helt annen sak. Et aktuelt eksempel er Syria. De fleste flyktningene drar over grensen til Tyrkia eller til andre naboland. Et lite mindretall kommer seg videre til Europa, og av disse drar de aller fleste til Sverige og Tyskland. Svært få har hittil kommet til Norge. Hvorfor så få syrere velger Norge, finnes det ingen fullgod forklaring på. Dessuten kan det endre seg. Selv Danmark får flere syriske asylsøkere enn Norge.
Et spesielt trekk som illustrerer hvor uforutsigbart antall asylsøkere kan være, er at Finland i år har sett en markant vekst i antall asylsøkere fra Irak, trass i at den generelle trenden viser nedgang for denne gruppen. Hvorfor skjer dette? Jeg har ikke et godt svar, og det har ikke de finske innvandringsmyndighetene heller.
Innlegget ble opprinnelig publisert på Frode Forfangs blogg.
