Islam, det fineste eplet i det religiøse supermarkedet

Norge har aldri vært et kulturelt eller religiøst homogent samfunn, men vår tids mangfold i kulturelle og religiøse uttrykk er historisk sett noe nytt og unikt. Med innvandring og globalisering som bakteppe har Norge de siste 40 årene blitt et flerkulturelt samfunn. I Oslo har nesten en tredjedel av innbyggerne bakgrunn fra mer enn 150 land. Halvparten av barn og ungdom i Oslo har innvandrerbakgrunn.

Dette endrer naturligvis også den religiøse geografien i byen. For den oppvoksende generasjon er religiøst mangfold en naturlig del av hverdagen, og mange deltar i forskjellige religiøse tradisjoner og feiringer fra barnsben av. I Norge er ca. 100.000 muslimer registrert i islamske trossamfunn, de fleste av landets muslimer bor i Oslo. Her er 6-7 prosent av befolkningen på 600.000 medlem i en moské. En undersøkelse blant Oslo-ungdommer i 8., 9. og 10. klasse viste at 17,6 prosent av elevene i 2006 definerte islam som sin religion.
 
Det er også andre religioner som har slått rot i Norge de siste tiårene: buddhismen, hinduismen, sikhismen og baha’i. Vi er også vitne til stadig voksende katolske, ortodokse og frikirkelige menigheter, som følge av innvandring og konvertering. Samtidig rapporterer en økende andel av majoritetsbefolkningen om fravær av tro. Hva gjør så akkurat islam til en attraktiv religion for det moderne mennesket?
 
Årsaker til konversjon

Det er forskjellige årsaker til at mennesker velger å konvertere, men en fellesnevner er behovet for livsendring. Å konvertere til islam blir for mange en drastisk endring i livsstil, men for dem som har blitt sosialisert inn i muslimske miljøer gjennom oppveksten, vil overgangen være mer flytende og det vil til og med være vanskelig å si akkurat når overgangen fra ikke-muslim til muslim fant sted.
 
Den er fortsatt flest konverteringer til islam i forbindelse med ekteskapsinngåelse, men det er også en tendens at unge mennesker velger islam uten det nødvendigvis er kjærlighet i luften. Dette fenomenet har blitt referert til som “kompis-islam”. Omgang med muslimer er altså den vanligste innfallsporten til islam. Man blir kjent med religionen via venner, skolekamerater, kjæreste eller kollegaer.

Selv om det de senere årene har blitt rapportert om et økende antall konverteringer til islam, er det også mange som faller fra igjen. Det totale antallet konvertitter har derfor antageligvis ikke økt noe særlig.

I islamkritiske miljøer er det vanlig å hevde at islam skiller og diskriminerer mellom muslimer og ikke-muslimer, og forakter “de vantro”. De fleste som omgås muslimer i hverdagen opplever det stikk motsatte, at det er like lett å få innpass blant muslimer som blant ikke-muslimer. Gjestfrihet er en sentral dyd i islam, og moskeer og muslimske organisasjoner er åpne for alle interesserte. Man kan si at islam er en utpreget sosial religion. De sosiale båndene blir styrket gjennom de fem daglige bønnene som bes i fellesskap hvis man er flere sammen, hvordan man titulerer hverandre som brødre og søstre, gjennom fredagsbønnen og andre religiøst betingede aktiviteter som ofte innebærer gode måltider og hyggelig samvær.
 
Selv om islam har vært en synlig del av det norske samfunnet i over 40 år, vil det å konvertere til islam fortsatt generere en hel masse oppmerksomhet. Dette kan være ganske intenst, fordi oppmerksomheten pendler mellom svært positiv respons fra andre muslimer og ofte mye negativ respons fra familie og samfunnet for øvrig. Dette kan forsterke følelsen av å ha gjort et riktig og viktig valg, men også gi en ny følelse av å bli dratt mellom flere tilhørigheter – en følelse som også forekommer blant såkalte andregenerasjonsinnvandrere.
 
Flere tilhørigheter

Unge konvertitter deler flere erfaringer med andregenerasjons muslimer, de har også selv tatt et aktivt valg i forhold til religion og har en annen tilnærming til islam enn foreldregenerasjonen. Unge muslimers identitetsarbeid må sees i lys av det dominerende referansepunktet som setter islam og ”det norske” i et motsetningsforhold. En vanlig strategi for å løse dette motsetningsforholdet er ved å ha innta en ”universell islamsk orientering”, både mentalt og sosialt. Tilhørigheten til det muslimske fellesskapet utspiller seg på flere nivåer: formelle og uformelle, økonomiske og personlige, transnasjonale og forestilte. Fellesskapet gir en følelse av tilhørighet som beskytter medlemmer mot kulturell fremmedgjøring, men der det vektlegges sterkt samhold kan det også oppleves sårt å ikke høre 100 prosent til.
 
Moskeene er hovedsakelig etablert på basis av etnisk og nasjonal tilhørighet, men i de senere årene har det blitt etablert en rekke muslimske ungdomsorganisasjoner som går på tvers av etnisk og kulturell bakgrunn og har fokus på en “norsk islamsk identitet”, som f eks Islam Net, Al-Hidayah, Den islamske ungdomsorganisasjonen i Norge, Ung Muslim, Info Islam med flere. Unge konvertitter har slik fått et mer relevant og større tilbud enn tidligere.
 
En annen vesentlig faktor som medvirker til konversjon til islam, er all reklamen religionen får i mediene. Retrievers innholdsanalyse fra 2009 viser at en tredjedel av alle artikler om innvandring og integrering handler om religion, og først og fremst om islam. Muslimer utgjør bare cirka tre prosent av den norske befolkningen, like fullt forekom ordene “muslim” og “islam” i 2009 oftere i mediene enn ordet fra den største nyhetssaken som var svineinfluensaen, og omtrent like mange ganger som navnet som statsministeren – uten at det i løpet av akkurat dette året hadde skjedd noe spesielt knyttet til islam eller muslimer. En stor overvekt av sakene hadde negativt fortegn. Slik oppstår det en positiv overraskelse når personer som oppsøker mer kunnskap om islam oppdager andre sider av religionen, som ikke har kommet frem i mediene.
 
Avslutningsvis er det greit å nevne at selv om det de senere årene har blitt rapportert om et økende antall konverteringer til islam, er det også mange som faller fra igjen. Det totale antallet konvertitter har derfor antageligvis ikke økt noe særlig. Noen slår seg til ro med islam, mens andre fortsetter å speide etter fordelaktige tilbud på meningen med livet.