Grunnen til at Ottosen, som er informasjonsleder i Misjonssambandet, ikke klarer å skape et fornuftig skille, er enkel, men likevel komplisert: Hans bokstavtro lesning av Bibelen.
Bibelen inneholder en rekke forbud og påbud, råd og leveregler. Disse ble skrevet ned for mange tusen år siden. Kristne som forholder seg til Bibelen med opplyste, rasjonelle briller, klarer seg godt i vårt opplyste, rasjonelle samfunn. Kristne som tar Bibelens ord mer bokstavelig, får problemer. Vi har i dag god kunnskap om homofili. Det vi i dag vet om seksualitet, står (selvsagt) i konflikt med leveregler som ble laget for flere tusen år siden.
Forkaster vitenskapen
Homofile finnes i alle samfunn og kulturer i nokså stort antall. Hvordan forklarer Ottosen dette?
Det er typisk for religiøse tenkere av Ottosens legning å forkaste vitenskapelige innsikter og opplyste idealer om menneskeverd og likebehandling når slike innsikter og idealer kommer i konflikt med den religiøse teksten de mener inneholder Guds ord. I USA ser vi mer ekstreme utslag av nøyaktig samme mentalitet. Der fornekter hele 40 prosent av befolkningen evolusjonsteorien fordi de følger en bokstavtro Bibel-lesning. Evolusjonsteorien er en av de sterkest funderte vitenskapelige innsikter vi har. Den har bare styrket seg i møte med systematisk etterprøving i 150 år. Det sier noe om hvor langt mange er villige til å gå når «Guds ord» ikke stemmer med den observerbare virkeligheten.
Ottosen selv har imidlertid ingen problemer med evolusjonsteorien. Det uttalte han til Utrop da vi skrev en sak om temaet tidligere i år. Han er altså ikke fremmed for rasjonell tankegang i det store og hele. Men hvordan står Ottosens holdning til homofile seg i møtet med moderne vitenskap? Svaret er: slående dårlig. Homofil atferd finnes overalt i det Ottosen mener er Guds skaperverk, blant mer enn 1500 dyrearter. Det er bare ett eksempel.
Finner opp problemer
Går vi sosiologisk til verks, oppdager vi også at Ottosen bedriver stråmannsargumentasjon. Han likestiller homofile som krever rettigheter med bifile «som ønsker å leve i parallelle seksuelle forhold». Men har Ottosen undersøkt hvor mange som faktisk krever dette? Hvor er de store, sterke interesseorganisasjonene for «parseksuelles» rettigheter? Grunnen til at disse organisasjonene ikke finnes, er selvsagt at forsvinnende få krever slike rettigheter. Homofile finnes derimot i alle samfunn og kulturer i nokså stort antall. Hvordan forklarer Ottosen dette? Svaret er nok at han velger å se bort fra fakta fordi han oppfatter homofil atferd som «synd» – på linje med å «lyve, rase og baktale». Ottosen velger å sette moralske regler fra antikken og enda lenger tilbake foran vår beste kunnskap. Og han stempler andre menneskers atferd som i strid med Guds ønsker i samme slengen. Dette er dypt problematisk, særlig for de homofile kristne som rammes av Ottosens fordømmelse.
Diskriminerende
Vi er også nødt til å svare «ja» på om Ottosens holdning til homofile er diskriminerende. Tar vi utgangspunkt i opplyst menneskerettighetstankegang, samt vitenskapelige innsikter i hva det vil si å ha en homofil legning, blir det umulig å nekte homofile rettigheter. Det blir også diskriminerende å stemple deres atferd som «synd»; noe som krever «tilgivelse og oppreisning».
Vil ødelegge for homofile
I Utrop har vi flere ganger skrevet om problemene foreldet teologi skaper for homofile. Homofile med innvandrerbakgrunn har det ofte svært vanskelig fordi kulturelle normer eller religiøse leveregler gjør at folk i deres omgivelser mener de har rett til å diskriminere, forfølge og mishandle homofile. Det er selvsagt bra at Ottosen eksplisitt tar avstand fra forfølgelse. Men han holder fast på sin diskriminerende Bibel-tolkning. Det er synd.
Heldigvis finnes det håp for Ottosen. Opplyste teologer har allerede forsonet seg med homofili. Den vanligvis så leseglade Ottosen bør nok vurdere å sette seg på skolebenken.
