Innvandrere er mer enn det du leser i tabloidavisen din

Nordmenn liker innvandrere bedre enn før.
Foto: Flickr/Creative Commons
Det som består av medisinstudenten Solomon, økonomen Nabila og vaktmester Farshid. Dem er det lett å neglisjere, skriver kronikkforfatteren. Jonas Chaiba er en av tre vinnere da Minotenk arrangerte kronikkonkurrranse.

Jeg befinner meg i skrivende stund i Georg Sverdrups hus, universitetsbiblioteket i Oslo. Vi er i midten av desember og eksamensperioden er i full gang. Rundt meg sitter ivrige studenter som sluker den ene pensumsiden etter den andre. Studiene og studieteknikkene er forskjellige. Det forekommer alt fra utregning av tunge matteoppgaver med kryssderivasjon og Lagrange, til febrilsk terping av politisk teori og John Rawls.

Forskjellig er også etnisiteten til mange av studentene som sitter rundt meg. Det kommer tydelig fram allerede ved første øyekast. Til venstre for meg sitter en mørk ung mann med vestafrikanske trekk. Jeg smugtitter på notatene hans og finner ut at han leser et eller annet om nevrologiske undersøkelser. Kanskje er han morgendagens forsker innen nervesystemer. Rett ovenfor meg taster en hijabbærende jente inn tall på finanskalkulatoren sin. Kanskje er hun en kommende toppleder i et stort selskap.

Observasjonene mine om denne positive representasjonen av mennesker med minoritetsbakgrunn og utdanning støttes opp av SSB. For det de kaller for ”innvandrere”, personer som selv har innvandret, eller personer født av to innvandrerforeldre, er sterkt representert i statistikken for de med høyere utdannelse. I et land hvor flere og flere tar utdanning, holder innvandrerne sterkt følge.

“Jeg vil uttrykke mitt mismot mot det negative bildet innvandrere, især de med ikke vestlig bakgrunn, ofte blir satt”

Korrelasjon
Utdanning og god integrering er godt korrelert. Det bidrar til økt kunnskap, og er en viktig faktor for positiv vekst i samfunnet. Men det må påpekes at det ikke bare er de innvandrerne som begraver nesene i tykke bøker som bidrar positivt her i landet. Nei, også bussjåføren Momodou, vaktmesteren Farshid, eller Siham som sitter i kassa på Rimi, er minst like viktige bidragsytere som alle nesevise akademikere. Med deres arbeidsinnsats er de gode skatteytere, fremmer sunne verdier og er med på å føre Norge i riktig retning.

I følge SSB, øker også tallet på antall innvandrere i arbeid betraktelig. Det var fra 2010 til 2011, 30 000 flere innvandrere i arbeid. Av disse var det innvandring fra EØS-landene som sterkest bidro til veksten, men også en betydelig økning av arbeidere blant de ikke-vestlige innvandrerne fant sted.

Det er med dette i mente at jeg vil uttrykke mitt mismot mot det negative bildet innvandrere, især de med ikke vestlig bakgrunn, ofte blir satt i. Det er for eksempel titt man leser om radikale muslimer som tråkker over grenser i deres forsøk på å framheve sine ekstreme holdninger, eller innvandrere som driver med vinningskriminalitet, skattefusk, NAV-klienter, eller på andre måter snylter på staten. Dårlig integrering ropes det, her i Norge følger vi norske regler, skal dere bo her må dere også ta i et tak. Sjeldnere er det å lese om innvandrere som gjør det stikk motsatte, bidrar på en positiv og konstruktiv måte.

Feil måte å diskutere utfordringene på
At det forekommer problemer knyttet til innvandring, og at dette må tas opp, er udiskutabelt. Men måten det tas opp på blant medier og politikere, spesielt FrP-politikere, er ofte lite gjennomtenkt og i stor grad med på å danne et feilaktig bilde av innvandrere flest.

Et tre som vokser lager mye mindre bråk enn en kvist som knekker. Det er lettere å henge ut kvisten som knekker og lager bråk enn det er å framheve det voksende treet. Denne lille kvisten er representert av en liten minoritet blant minoritetsbefolkningen. Om det så er radikale muslimer, snyltere eller andre som faller utenfor norske lover og normer, spiller ingen rolle. Deres fall i bakken er med på å overdøve resten av treet, majoriteten. Det som stille, men sikkert, er i sterk vekst. Det som ikke tråkker over noen grenser, men tvert i mot bidrar positivt i det norske samfunn. Det som består av medisinstudenten Solomon, økonomen Nabila og vaktmester Farshid. Dem er det lett å neglisjere.

Tilbake på UiO. Klokken nærmer seg ni på kvelden, og gutten med de afrikanske trekkene begynner å pakke sakene. Han ser konsentrert ut mens han presist legger notatarkene om nervesystemer ned i permen sin. Dette er en jeg kunne ha stolt på under en operasjon, tenker jeg for meg selv. En som virker seriøs og målbevisst. Det er sånne som han som i større grad burde framheves når vi snakker om innvandring. Det er sånne som han og alle andre hardtarbeidende innvandrere, som sammen med majoritetsbefolkningen i Norge, burde styrke grenene og kvistene, og sørge for at så få som mulig faller av.