Tre spørsmål til PST

 
Foto: Shanjayan Shan
Politiets overvåkere har en lang tradisjon for å kartlegge og fotfølge fredelige aktivister på norsk venstreside. En tradisjon vi har regnet som avsluttet, påpeker SV-leder Audun Lysbakken (bildet) i dette innlegget. 
Audun Lysbakken
Latest posts by Audun Lysbakken (see all)

I SV og hos meg personlig står engasjementet mot ekstremisme sterkt, og jeg har derfor advart mot både islamistene i Profetens Ummah og høyreekstremistene i NDL.

I Brennpunkts dokumentar om infiltratøren Christian Høibø påstås det at det ble samlet inn medlemslister og abonnementsregistre hos organisasjonen Internasjonale Sosialister. Det er isåfall både alvorlig og lovstridig.

Forskjell på ordensforstyrrelse og terrorisme
PST må følge med på ytterliggående miljøer på venstresiden dersom de kan tenkes å ty til vold, men jeg er forundret over interessen for denne organisasjonen. Det er forskjell på ordensforstyrrelser og terrorisme. Det å unngå ulovlige demonstrasjoner i Oslo skal normalt være Oslopolitiets oppgave. Det har også kommet påstander om at Høibø skal ha vært en pådriver for konfrontasjoner i demonstrasjoner. At PST benytter seg av infiltratører er i prinsippet ingenting å utsette på, men provokatører er noe annet.

EOS-utvalget er Stortingets mulighet til å føre kontroll og tilsyn med de hemmelige tjeneste. Vi forventer at de nå går inn i saken og besvarer tre viktige spørsmål fra SV:

1. Er det riktig at det ble samlet inn medlemslister og abonnementsregistre fra en lovlig organisasjon, og hva skjedde isåfall med denne informasjonen?
2. Er det riktig at PST prioriterer arbeidet mot ordensforstyrrelser i Oslo, og hva slags prioritering av knappe ressurser er dette isåfall uttrykk for?
3. Er det riktig at PST har tillatt at en informant opptrådte som provokatør?