Foto: Bernardo Londoy
- Arven etter Chávez - 09.03.2013
Bortgangen til den venezuelanske presidenten Hugo Chávez ble mottatt med sorg i Caracas’ gater. For det er en historisk lederskikkelse, ikke bare i venezuelansk sammenheng, men for hele den Latin-Amerikanske regionen som har gått bort.
Både i og utenfor Venezuela har Chávez vært den største forkjemperen for et oppgjør med de tradisjonelle økonomiske og politiske maktstrukturene i regionen.
På hjemmebane har dette ført til en effektiv fattigdomsbekjempelse. I Latin-Amerika har hans bolivarianske prosjekt om å øke det regionale samarbeidet samtidig med å minske USAs innflytelse har ført til en mer demokratisk, mer selvstendig og mer rettferdig region. For første gang i historien fører latinamerikanske land en økonomisk politikk som ikke er diktert av europeiske eller nordamerikanske interesser.
Samlende figur regionalt og nasjonalt
Utenfor Latin-Amerika framstilles Chávez som en karismatisk politiker som med sine sterke uttalelser har skapt konflikt og splittelse.
– Dette er en selektiv fremstilling av en av de viktigste latinamerikanske politikerne i vår tid, sier Eirik Sjåvik, leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Chávez kommer til å gå inn i historiebøkene for sitt arbeid med det regionale frigjøringsprosjektet der Latin-Amerika har klart å samle konservative og radikale regjeringer i en rekke samarbeidsprosjekter og nye institusjoner.
Chávez har vært en nøkkelperson i opprettelsen av mellomstatlige og regionale organisasjoner som ALBA, UNASUR og CELAC. For Latin-Amerika som kontinent har dette vært avgjørende. Regionen har gått fra å være USAs bakgård til å føre selvstendig økonomisk politikk og økt samarbeid mellom land i regionen som tidligere var delt i to leire: De som støttet og ble støttet av USA på den ene siden, og de progressive landene på den andre.
– Det at den konservative chilenske presidenten Sebastian Piñera i går omtalte Chávez som «En leder som var dypt dedikert i arbeidet med å forene Latin-Amerika» sier mye om anerkjennelsen av hans rolle som brobygger og lederskikkelse i prosjektet for latinamerikansk samarbeid, mener Sjåvik.
Sosial utvikling
Da Chávez ble valgt i 1998 var Venezuela et land preget av den nyliberale poltikken som førte til fattigdom og ekstrem ulikhet. I dag er situasjonen markant endret:
– Selv om det fortsatt er flere utfordringer igjen, representerer fremgangen på hjemmebane en enorm historisk bragd. Blant annet har fattigdommen og arbeidsledigheten blitt halvert, de økonomiske ulikhetene er kraftig redusert, og analfabetismen har blitt utryddet under Chávez sin presidentperiode, uttaler Sjåvik.
Under Chávez’ periode som president har den demokratiske deltagelsen blant folk økt. Nye velferdstilbud gjør at folk i større grad stiller krav til myndighetene og stiller politikerne til ansvar. Det endrede politiske landskapet ble tydelig i valgkampen i oktober i fjor, da selv høyreopposisjonens kandidat fremmet velferd som en av sine viktigste politiske saker, og vil stå igjen som en viktig arv etter Chávez.
