De mistenksomme blant oss

Forestillinger om at det finnes skjulte maktnettverk, gjerne med onde hensikter, som virker bak det vi umiddelbart får med oss i media og dagliglivet, fenger stadig flere. Det mener kjennere av feltet. 

Ubehagelig lesning
En av disse kjennerne er medieviter og journalist John Færseth (bildet). Han har gjort et dypdykk i de norske konspirasjonsmiljøene og funnet mye interessant – og foruroligende. Boka er både overraskende og til dels ubehagelig lesning. Den viser hvordan man umerkelig kan gli fra et kritisk grunnsyn til å se en hemmelig, skjult mening bak alt. Og den viser hvor farlig slik overdreven mistenksomhet kan være.

Det er nemlig ikke bare blant nynazister, «sprø» bloggere og i alternativmiljøer at vi finner forestillinger om jødekontrollerte medier, «chemtrails» eller tankekontroll gjennom hemmelige strålevåpen. Flere gamle kjemper på venstresiden, som Johan Galtung og Berit Ås, har leflet med konspirasjonstenkning. I boka til Færseth blir de grundig plukket fra hverandre.

Flere gamle kjemper på venstresiden, som Johan Galtung og Berit Ås, har leflet med konspirasjonstenkning.

Færseth viser hvordan høyreekstremt tankegods fra USA dukker opp på de mest uventede steder, som i den kommunistiske avisen Friheten og blant dem med et alternativt syn på medisin og sykdom.

Mer informert debatt
Etter 22. juli har oppmerksomheten rundt ulike deler av høyreekstremt tankegods og ideologi økt dramatisk i norsk offentlighet. Det er ikke til å undres over. For Utrop, som er en avis grunnlagt med formål å fremme positiv dialog og meningsfull sameksistens på tvers av grupper, er det godt å se at vi etter hvert har fått en mer informert debatt om hva høyreekstremisme er og hva som kan føre til at enkelte omfavner ulike ideologier utenfor den demokratiske folden.

Konspirasjonsteorier har lenge vært en del av den høyreekstreme ideologien. Adolf Hitler mente jødene

sto bak både kapitalisme og kommunisme og at jødene hadde en skjult plan om verdensherredømme. Det var blant annet slik han forsøkte å legitimere “den endelige løsningen” som førte til Holocaust, den systematiske og industrielle utryddelsen av rundt seks millioner jøder.

Savner rammeverk
Selv om Færseth bruker sentrale eksperter på antisemittisme i boken, som Trond Berg Eriksen, og også innleder boken med å tegne et historisk riss av konspirasjonsteorienes opprinnelse, hadde boka vunnet på i enda større grad å sette dagens konspirasjonsteorier inn i en historisk og idehistorisk, faglig ramme.

Når det er sagt: Færseth har skrevet en meget viktig bok. Det er nettopp denne typen analytisk og grundig journalistikk vi trenger i møtet med “YouTube-universitetet”, som mange konspirasjonsteoretikere henter sin “lærdom” fra. 

Foto av forfatteren: Arnfinn Pettersen

Saken er publisert som lederartikkel i nyeste nummer av Utrop. For å få tilgang til alle sakene, abonner elektronisk her!