Åpent brev til Vinnie Jones

Jeg kjenner deg ikke spesielt godt. Jeg har bare sett deg i et par filmer og i noen YouTube-videoer om dine år i fotballen. Om jeg ytret en mening om deg som person, fotballspiller eller skuespiller, ville det vært basert på uvitenhet, min uvitenhet. Jeg vil helst ikke dit. Derfor vil jeg heller bare henvise til kommentarene dine om innvandring til Storbritannia. Selv om jeg tror uttalelsene dine er basert på uvitenhet, den typen uvitenhet som tjener til å stemple og stigmatisere folk, så vil jeg anta at man kan være uvitende uten å ha en skjult agenda. Jeg skal gi deg den.

Herr Jones, du bor i USA. Med andre ord er du innvandrer. Du har flyttet til et av de mest flerkulturelle land og en av de mest flerkulturelle byer i verden. Du er der som innvandrer, ikke som turist. Det er noe vi har til felles; et poeng som kan fungere som en bro så vi kan snakke ut fra en felles forståelse. Det at du, en kjendis både i Storbritannia og i landet der du bor, snakker om de negative effektene av innvandring, er ironisk, for ikke å si på grensen til tåpelig.

Et land av brus og potetgull
Ifølge Daily Mail må du minnes hjemlandet ditt ved å importere McCoy’s potetgull og Ribena-flasker (engelsk saft- og brusmerke, overs. anm). Dette fordi Storbritannia har blitt et ugjenkjennelig «europeisk land» for deg. Et land du aldri bodd i igjen før vi/du skaper orden i eget hus. La meg fortelle deg det, Herr Jones, at i de 12 årene jeg har bodd i dette landet, har jeg kommet over mer minneverdige ting enn potetgull og brus, ting jeg helt klart ville savne, som folk, steder i London, en god varm øl. Kanskje poenget i uttalelsene dine har gått meg hus forbi, men er dette det beste du klarer å komme på? Er dette det bildet av Storbritannia du har tatt med deg hele veien til Mulholland Drive? Hvis det er tilfellet, vil jeg ikke komme med noen unnskyldning for å ha forbedret Storbritannia aldri så lite, for et land av potetgull og brus ville vært en sørgelig affære.

Du er bare en arbeidsinnvandrer, Herr Jones.

Tomme ord
Verden er i forandring, Herr Jones, ikke bare Storbritannia. Folk er i evig flyt. Noen kommer, andre går, som du. Det er over fem millioner briter som bor i utlandet i våre dager. Mange ganger integrerer disse britene seg i den kulturen som tar imot dem; de tar med seg sin McCoy’s og Ribena, de får andre folk til å spise McCoy’s og drikke Ribena; andre ganger gjør de det ikke. Å uttale seg om hele eksil-befolkningen ville være en øvelse i tomme ord – den samme typen ord du bruker når du gjentar de tomme mantra om Storbritannias identitetstap. Du, selv du, strever med å definere din nasjonale identitet, og finner på en historie om potetgull og brus! Jeg vil si du har noe tankearbeid å gjøre, noen lekser å lære for å innse hva som kjennetegner dette landet som du har forlatt. Du har enten glemt det, eller kanskje du aldri tok deg tid til å tenke mens du var her. Sånt skjer. Når man er veldig opptatt, kan virkeligheten glippe mellom fingrene. Det er lite som er vanskeligere enn å gripe kjernen i en nasjonal tilhørighet. Likevel, enhver idiot føler at han/hun kan belære alle andre om dette temaet.

Du er innvandrer!
Hvordan ville du følt det om en amerikansk B-kjendis sto fram på tv og klagde over hvor ugjenkjennelig LA har blitt nå for tiden? Hvem som helst kan finne på noe slikt, som jeg sa, fakta trengs ikke. Kanskje ville du blitt sint, når du tenker på ditt eget bidrag til det amerikanske samfunnet? Kanskje ville du ikke blitt opprørt; kanskje ville du tenkt at de snakker om meksikanere, latinos, kanadiere, eller hva vet jeg. Men til syvende og sist ville det være deg de snakket om. Kanskje ikke deg direkte, men om folk som deg, innvandrere. For la meg minne deg enda en gang om at det er det du er.

Måten du tenker på, Herr Jones, viser at du setter deg selv utenfor denne virkeligheten. Det viser at du lever i et parallelt univers der folk tror de har rett til å leve hvor og hvordan det passer dem – dem og ingen andre. Delvis betyr det å leve i dette parallelle universet å se på seg selv som annerledes enn alle andre. Det er du ikke. Du er bare en arbeidsinnvandrer, Herr Jones. Som meg og mange andre som har kommet hit for å jobbe, oppleve framgang, studere. Som mer enn fem millioner briter i utlandet.

Tenk over hva du sier, Herr Jones. Du får deg til å høres ut som en idiot.

Beste hilsener,

Fernando Sdrigotti

Fernando Sdrigotti er forfatter, fotograf og akademiker. Han har publisert bredt både på spansk og engelsk i blant annet 3:AM Magazine, Psychogeographic Review, Dandelion Arts Journal, Migrant Voice, Open Democracy, Utrop og Revista eSe. Hans første bok, Tríptico, kom ut i 2008; to bøker er på trappene: Ordinary Stories in Minor English (hans første novellesamling) og en roman på spansk, Shetlag [sic]. Han er også redaktør for Minor Literature[s]. Han bor og arbeider i London. 

Teksten er oversatt av Are Vogt Moum for Utrop med forfatterens tillatelse. Opprinnelig publisert på descrier.co.uk.