Foto: Fanney Antonsdottir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Det er ikke bare antallet sider viet «utlendingsfeltet», men også hvor detaljert det er beskrevet som får oss til undre over hvorfor det har vært så mye fokus på dette temaet på sondringsmøtene mellom partiene. Det er tydelig at denne delen av avtalen er ført i pennen av Frp, og at det senere er moderert og endret og lagt til nye punkter fra andre. Setningen «Det å stille krav til innvandrere er det samme som å vise dem respekt» kunne like gjerne være tatt ut av Frp’s partiprogram. Og når det misvisende begrepet «utlending» er brukt i titlene på en avtale som også omfatter innvandrere med norsk statsborgerskap, minner det om Frp’s valgbrosjyre i 2005 med tittelen «Gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse».
Begrenset amnesti
Umiddelbart kan det virke som Frp har satt premissene for denne delen av avtalen, og at de har fått gjennom de viktigste tiltakene de ønsker i regjeringsperioden: Lukkede retursentre, effektiv saksbehandling med hurtigdomstol, strengere krav til familiegjenforening/etablering, norsk- og samfunnsfagstest osv.
Et av de mest diskuterte punktene handler om amnesti til asylbarn som har bodd lenge på mottak. Men forutsetningen for å få amnesti er at «foreldre medvirker til å avklare identitet. De må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft.» Det er altså langt færre enn de ca 500 barnefamilier som venter i mottakene som vil få amnesti.
Det kan tenkes at de store reformer som Frp ønsker på innvandringsfeltet allerede er diskutert på sonderingsmøtene, og dermed kan Frp være låst med denne avtalen.
Test med fallgruver
Det er også avtalt at alle som søker norsk statsborgerskap skal kunne et minimum av norsk muntlig i tillegg til å bestå en test i samfunnskunnskap. Jeg håper regjeringen prøver ut denne testen på etnisk norske først. For hvis én stryker blant 1000 deltakere, så er det noe feil med testen. Man skal være varsom med å dele ut statsborgerskap etter intelligenstest. Også blant innvandrere har man analfabeter, dyslektikere, svaksynte, funksjonshemmede osv, som selv ikke er klar over diagnosen. Hvis disse stryker på prøvene vil de sannsynligvis stemplet som dårlige elever eller enda verre «lite integreringsvillig».
Låst Frp
At avtalen som gjelder «utlendingsfeltet» må være vanntett, virker det som Høyres Erna Solberg ha forstått. Hun hadde ansvaret for innvandringspolitikken da hun var kommunalminister i Bondevik-regjeringen. Det kan tenkes at de store reformer som Frp ønsker på innvandringsfelt allerede er diskutert på sonderingsmøtene, og dermed kan Frp være låst med denne avtalen. I såfall er det positivt at Frp ikke får muligheten til å gå enda lenger. Dersom partiet får statsrådspost med anvar for innvandring, vil de likevel kunne få til mindre forskriftsendringer, rundskriv og styre hvilke tiltak, lover og regler som styrkes og svekkes.
Føre var
En annen årsak til at «utlendingsfeltet» er så viktig for partiene å diskutere så tidlig, er at enkelte deler er sensitive og følelsesladde. Og det kan koste regjeringssamarbeidet eller støtten i Stortinget. Når asylbarn blir frontet i media, når et lovforslag skal gjelde mennesker som likner mennesker vi ser, omgås eller er i relasjon med, så skaper det følelsmessig uro som er langt vanskeligere å håndtere enn for eksempel utfordringer knyttet til fiskeri eller veibygging. Derfor har partiene vært opptatt med å sette en lås på Frp nå, slik at eventuell strid som kan komme i framtiden lett kan ryddes av veien. Hvis det er tankegangen, har Solberg & co lykkes.
