Foto: Creative Commons
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Debatten om religiøse symboler i offentligheten er ikke ny, og debatten om religionsfaget i skolen er kanskje enda eldre; den har sett mange argumenter, protester og gjennomslag gjennom tidene, men det vil nok ikke være mulig å tilfredsstille alle parter i en så ladet diskusjon.
Norge som et kristent land er i dag mer et symbol enn det er en levemåte, slik jeg ser det. Man ser at religionen ikke lenger spiller så stor rolle i den moderne familiens liv som det kanskje en gang gjorde, og vi har gått fra å ha en statskirke til å få en folkekirke. Det neste er vel en kirke uten folk?
Man lever ikke som synlig kristen i like stor grad som man kanskje gjorde en gang i tiden. Flere religioner og livssyn er blitt synlige i dagens samfunn, så hvorfor skal ikke disse veie like mye i skolen som det kristendommen skal? En frykt for å miste en tilhørighet som allerede er på vei bort ligger og ulmer i det man tar et desperat grep ved å gjeninnføre K'en i skolefaget som så fint skulle lære barna om samfunnets og verdens mange religioner og livssyn.
It's all politics
Politikk har en viktig rolle i innføringen av KRLE-faget ettersom det er KrF som har frontet endringen i pensum. Det er synd at dette faget har blitt en kasteball som styres av hvem som har makten i landet til enhver tid. En bør tenke mer langsiktig og prinsippielt om faget. Det grunnleggende må være at faget inkluderer alle – uansett trosretning. Det har vist seg å være en utfordring for flere enn KrF.
Ifølge utdanningsdirektoratet er det kristendommens betydning i Norge, historisk sett og som kulturarv, som gjør at kristendommen skal veie tyngst i faget. Nå som vi har fått hovedfokuset tilbake på kristendommen, vil det åpne for mange argumenter for og mot et fag som skal opplyse om alle de største verdensreligionene. Det bør heller være et mål å undervise på likeverdig måte om alle de største religionene i verden, fordi det er på den måten vi får et inkluderende, og mangfoldig samfunn med en bredere forståelse av religion generelt.
Frykt for tapte tradisjoner
I dagens samfunn synes de fleste det er naturlig å komme fram til egen overbevisning om eksistensens dypere mening på egen hånd, og kristendommen er blitt mindre synlig. Kanskje er det dét som er hele poenget? At det finnes en frykt for å miste noe som har vært en tradisjon i Norge så lenge? Kanskje det er det som gjør at kristendommen har fått tilbake lederposisjonen i skolesammenheng? Lærerplanen som sa at kristendommen skulle veie tyngst i undervisningen, falt ikke i smak hos foreldre på en flerkulturell skole midt i landets hovedstad, den gangen Bondevik-regjeringen skulle sette kristendommen på lærerplanen for unge barneskoleelever. Den internasjonale oppmerksomheten faget har fått, indikerer at det ikke bare er foreldre som tilhører andre trossamfunn som reagerer på faget, men at det er en generell mangel på inkludering av andre trossamfunn ved å legge så mye vekt på en spesifikk religion som gjør at faget er uegnet i skolen.
Religion er personlig
Religion er noe som bør oppdages på et personlig plan. I disse dager får man informasjon fra mange hold, og fordi Internett er en stor kilde hvor ikke alt er like troverdig, kan man gjøre seg opp en mening om hvordan ting fungerer, og skape sin egen sannhet. Ved at 55 prosent av de 427 timene med KRLE-undervisning på barneskolen skal være viet til kristendommen betyr at barn vil få et skjevt innblikk i religionene som finnes i verden.
Hvorfor ikke bare fjerne religionskonseptet fra skolen for godt? Da er det flere som slipper hodebryet.
Illustrasjonsfotoet til saken.
