Foto: Jørgen Schyberg
Norske aviser hang seg på og dekket bredt historien om den blonde jente som var funnet hos rom i Hellas. Senere rykket Dagbladets Inger Merete Hobbelstad ut og forsvarte dette med at norsk presse brakte en interessant og relevant nyhet fra kontinentet.
Her er Utrop uenig. Saken om Maria burde aldri fått den dekningen den fikk. Interessen ble utløst fordi jenta var blond og befant seg hos rom – en av Europas mest fryktede og foraktede minoriteter. Det vil nok de fleste pressefolk innse når de får tid til å reflektere litt. Av og til holder det ikke å gjemme seg bak at man bare gjengir nyhetsdekningen på kontinentet. Det at pressen i mange andre europeiske land gikk i samme felle (og dermed i ett tilfelle også politiet), understreker bare poenget.
Men Maria-saken er langt fra enestående. Derfor må vi spørre: Hva er det så som er galt med mediene, som ikke sjekker historiene sine godt nok, og tråkker i den samme salaten gang på gang? Svaret ligger nok dessverre snublende nært. Pressen reflekterer våre egne holdninger og fordommer. Det betyr ikke bare at mediene spiller på vår frykt («monster-flått», «asylflom», «ransbølge»), men også at pressens medarbeidere, som tross alt er vanlige mennesker, har de samme fortolkningsrammene og forkunnskapene som folk flest. Nyhetsdekningen blir deretter.
Det er trist at pressen ikke hadde klart å finne fram til disse tallene selv.
Når en asylsøker begår en kriminell handling, slås det ofte stort opp i mediene. Her er det mange følelser og instinkter som settes i sving. Mediene trenger derfor ikke slå på stortromma i ordvalget når de skriver om «kriminelle asylsøkere». Det holder å «gjengi fakta». Pressens normale, gode idealer om å sette fakta inn i en kontekst for at de skal gi mening, følges ikke alltid like godt opp når slike gode salgsmuligheter materialiserer seg. Et talende eksempel er en kronikk som sto på trykk tidligere i høst, da det lenge hadde vært mye snakk om de «kriminelle asylsøkerne» som selger narkotika ved Akerselva i Oslo. Dette salget er et reelt problem, men kronikkforfatternes poeng var at dekning av dette problemet ikke står i forhold til omfanget. De to forfatterne henviste til den eneste studien som er gjort om asylsøkere og kriminalitet. Den viste at asylsøkere med sak til behandling ikke sto for mer enn rundt én prosent av den registrerte kriminaliteten i 2001.
Det er trist at pressen ikke hadde klart å finne fram til disse tallene selv, men at forskerne Katja Franko Aas, og Nicolay B. Johansen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi måtte opplyse oss om det. Asylsøkere er i mange henseender en utsatt gruppe. De må ofte vente svært lenge på å få sin søknad behandlet mens de bor trangt og isolert på mottak. I tillegg har vi nå en situasjon der mange har fått opphold, men ikke har blitt bosatt. Den nye regjeringen, der særlig Frp fra tidligere har vært svært opptatt av asylspørsmålet lenge, bør gjøre enda mer for å sette fart i søknadsbehandlingen, gjøre livet mer levelig på mottak, f eks gjennom mulighet til arbeid og studier, og sørge for raskere bosetting. Slik reduserer vi faren for frustrasjon og psykisk belastning hos asylsøkere på mottak. Samtidig må vi i mediene tenke nøye gjennom hvordan vi arbeider med saker der vi står i fare for å blindes av egen forutinntatthet (hvilket er nokså ofte).
Likestillingsjublieet
Det er i år hundre år siden kvinner fikk stemmerett ved alle typer valg i Norge. Utrop setter i utgaven som kommer ut i dag derfor kvinners deltakelse i samfunnet og politikken under lupen. Enkelte ting tyder på at situasjonen for kvinner med minoritetsbakgrunn er i ferd med å forbedre seg. For eksempel er kvinneandelen blant minoriteter som deltar i kommunepolitikken høyere enn for majoriteten. Likevel er det mye å ta tak i, f eks stemmer minoritetene i langt mindre grad ved valg. Dette og mye mer kan du lese om i denne utgaven av Utrop. For å abonnere på Utrop på papir og elektronisk, klikk her!
