Foto: Mstyslav Chernov
- Ukrainas “reload” - 13.12.2013
30. november kom nyheten om voldelige angrep på fredelige demonstranter i Kiev, som støttet samarbeidsavtalen med EU landets president Janukovitj nektet å undertegne.
I løpet av denne natten ble flere titalls unge studenter hardt skadet, da politiets spesialstyrker “ryddet plassen for få i stand det tradisjonelle juletreet”. Neste dag gikk mellom 500 og 800.000 mennesker ut på gatene i Kiev, og tusener i flere byer over hele Ukraina i protest. EU-retorikken ble straks uaktuelt. Nå protesterte man i første rekke mot brudd på menneskerettigheter, omfattende korrupsjon, represalier, hemmelige politiske avtaler bak ryggen på folket og de folkevalgte politikere ustyrlige kynisme. Demonstrantene kalte dette for en reload av hele maktsystemet, med terskelen så høyt som krav om nye president- og parlamentsvalg.
Det ble også med en gang uaktuelt med å ha et juletre som nåde fra myndigheter og politikere. Demonstrantene vant plassen tilbake, bygget barrikader og bestemte seg for å pynte juletreet selv med det man hadde – paroler, sitater og flagg. For mange er dette provisoriske juletre blitt det fineste og det ekteste i landets historie.
1. desember feiret ukrainerne 22 år etter folkeavstemningen som førte til landets uavhengighet. 92% stemte ja, både i den russiskspråklig øst og den ukrainsktalende vest. Nå, som også i disse dager, stod folket samlet. Opprop mot korrupsjon, urettferdighet og de folkevalgtes kynisme finner støtte landet rundt.
Sivilsamfunnets modning
Det er mye mer enn bare symbolisme. Demonstrasjonene for samarbeidsavtalen med EU startet den 21. november, nøyaktig ni år etter oransjerevolusjon. Da protesterte man mot omfattende valgfusk. For ni år siden stod demonstrantene med lederen Jusjtjenko i spissen og trodde at så snart en president bestemmes gjennom et demokratisk valg, så kunne man dra hjem og nyte demokratiet.
Nå settes det ukrainske sivile samfunnet, født under oransjerevolusjunen, igjen på prøve. Ingen sterke folkelige ledere finnes, og man har heller ikke stor tillit til opposisjonspolitikere. Nå må man innse at demokrati ikke bare handler om valg, men også om en hard hverdagsjobb for å kreve sine rettigheter og kontrollere makten.
Maidans dannende hverdag
Samtlige som har vært i Kiev i disse urolige dagene kan fortelle at atmosfæren på sentralplassen i Ukrainas hovestad er høytidelig. Bak barrikadene bygger demonstrantene sitt drømmesamfunn basert på gjensidig respekt, interkulturell forståelse, toleranse og fred. Her er det ryddig og rent, reglene er ubrytelige. Nattpatruljer beskytter demonstranter mot politiangrep. Her finnes det felleskjøkken, klærsamlingspunkter, helsestasjon, og til og med et hittegodskontor.
Graden av selvorganiseringen er utrolig. Og ikke bare på Maidan, men også på nett. Som under den arabiske våren og andre folkelige opprør siste tiden, spiller Facebook og sosiale medier en viktig og organiserende rolle. Studenter og forskermiljøer holder forelesninger om sivil motstand og demokrati. Berømte kunstnere, sangere og forfattere, også fra andre land i regionen, viser solidaritet med demonstrantene. I tillegg bidrar både den ukrainsk-ortodokse, den gresk-katolske kirken, samt andre religiøse samfunn med omfattende støtte. Her er det likevel ikke bare fredelig og trygt, her lærer man å innrømme sitt egne ansvar for sin egne fremtid.
Maidan-plassen holder stand på 23. dag i dag, til tross for at mange tvilte på folkets styrke og mot. Utilstrekkelige svar fra presidenten og regjeringen, samt politiets gjentatte forsøk for å gjenerobre plassen i de siste to nettene, gjør ikke annet enn å styrke demonstrantenes tro i deres rettferdige mål. Jo mer tiden går, jo mer minsker sjansene for at Ukrainas nåværende lederskap skal få støtte fra europeisk eller amerikansk diplomati. Sistnevnte har også uttrykt sin klare vilje til å beskytte demonstrantenes kamp for demokratiske verdier.
Uansett om Maidans krav oppfylles eller ikke, vil både landet og dermed hele Øst-Europa ikke lenger bli det samme. Folkelig opprør har lagt fundamentet til en fornyet stat, hvor den gamle sovjetiske frykten ikke styrer lenger.
Skrevet av Iryna Sabor, Ukraina-ansvarlig i European Wergeland Centre, og medlem av Den ukrainske forening i Norge. Tilrettelegging av Claudio Castello for utrop.no.
Ukrainere i Norge har arrangert flere protester, noen av dem i samarbeird med Den norske helsingforskomiteen, Human Rights House Foundation og norsk PEN. Se video fra siste demonstrasjon her: http://www.youtube.com/watch?v=u6sI22vFrKs
