Foto: Fanney Antonsdóttir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Papiravisen Utrop fyller 10 år i år. Vi ser at de samme debattene går i mediene år etter år. Debattene er polariserte, mangler dybde og bredde.
La oss se litt på hvordan en typisk debatt om et innvandrertema utvikler seg. Ofte er det en konkret hendelse som starter debatten. Det kan være økning i antallet overfallsvoldtekter, trygdemisbruk eller økning i tvangsekteskap. Eller at det mest populære navnet i fjor var “Muhammed”, slik det skjedde i forrige uke. Deretter kommer uttalelser fra politikere om hva det vil si for det norske samfunnet.
– Jeg mener dette er et resultat av norsk innvandringspolitikk. Vi har rett og slett sluppet inn altfor mange innvandrere, uttalte Frps Morten Wold i etterkant av debatten om at navnet Muhammed var mest populært i Drammen i fjor.
De fleste gode diskusjoner om innvandringstema foregår på andre arenaer enn i avissidene.
Venstre-leder i Drammen Yousef Gilani ble “sjokkert” og mente politikere satte folk i bås og mistenkeliggjorde foreldre uten å utdype hva dette innebar. Og artikkelen ble avsluttet med en uttalelse fra SV politiker Emeci: “Men så skal det jo sies at det ikke er første gang Frp kommer med dumme utalelser”.
Begge sider feiler
Her ser vi at SV-politikeren gjør nettopp det Frp blir anklaget for, nemlig å sette i bås. Innvandringsdebatten har vært polarisert i flere år, overfladiske medieoppslag, lite inngående debatt, få holdbare argumenter og lite ny kunnskap har preget debatten i lokal- og rikspressen.
En av grunnene til at navnet Muhammed er populært, er at muslimer nesten alltid gjenbruker eksisterende navn som er forankret i islam, mens ikke-muslimer “finner opp” nye navn. Dermed blir variasjonen stor i denne gruppen, mens samme islamske navn blir valgt flere ganger. Det er dermed ikke sagt at det ble født flere muslimske barn enn ikke-muslimske i Drammen. Verken Gilani, Emeci eller journalisten kunne formidle denne viktige informasjonen.
Viktige, ubrukte kanaler
De fleste gode diskusjoner om innvandringstema foregår på andre arenaer som Minerva, Civita, Utrop eller til og med i document.no. Men disse kanalene er for spesielt interesserte, og “folk flest” besøker ikke disse sidene.
Er ikke folk flest kritiske til innvandring? Det må vi tro hvis vi leser kommentarfeltene i denne saken hvor Dan Kvalsvik leide ut huset til asylmottak.
Apropos folk flest. Finnes de? Det er Sven Egil Omdal som spør i en kommentar i Adressa i etterkant av at visesanger Hans Rotmo kalte asylsøkere for lus og lopper.
“Folk flest finnes altså ikke. Ikke som visegruppe, og ikke som demografisk stabil enhet. Det gjør heller ikke det folkedypet Rotmo påberoper seg. Begge uttrykkene er retoriske konstruksjoner på linje med «all forskning viser», og har som eneste hensikt å gi ufortjent tyngde til dårlig funderte påstander,” skriver Omdal.
Svine-forvirring
Dette er overskriften i Dagbladet i forrige uke “- Helt feil hvis vi skal slutte å spise svinekjøtt fordi mange muslimer har flyttet til Norge.” Det er FrP politiker Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) som uttaler seg. “Svinekjøtt serveres sjeldnere og sjeldnere i offentlige institusjoner,” står det i artikkelen uten referanse til kilden. Her har både politikeren og journalisten bommet. For den “store” nedgangen er ikke mer enn tre prosent sammenliknet med i fjor, ifølge Nationen. Noe som ikke fremkom i artikkelen. Og at nedgangen i salg av svinekjøtt kan tilskrives kun muslimer, er høyest usannsynlig. Hvis vi skal anslå antall nye muslimer som kom til landet basert på deres fødeland, snakker vi om noen tusen personer.
Papiravisen Utrop fyller 10 år i år. Vi ser at de samme debattene går i mediene år etter år. Debatten om tvangsekteskap er noe som kommer hvert år, barneranere hver femte år, overfallsvoldtekt har lagt seg for godt virker det som, kriminalitet og trygdemisbruk kommer i sammenheng med hvor lønnsomme innvandrere er. Det er nettopp det som er tema fremdeles og som gjennomsyrer mange debatter om innvandring og integrering. Vi etterlyser en debatt om debatten. Debatten knyttet til innvandring og integrering. Hvordan skal debatten foregå, hva slags minimumskrav til kunnskap må det være oppfylt, hvordan skal argumenter og motargumenter fremsettes, osv.
Kommentaren er hentet fra siste nummer av Utrop, som kom ut 7.2. Bli abonnent for å lese flere dybdesaker, intervjuer, kommentarer og portretter med innlogging eller på papir.
