Foto: James Cridland
Per Sandberg sier til NRK at han er “overbevist om at det ikke er mulig å videreføre dagens velferdsnivå hvis innvandringen skal fortsette som den har gjort de siste årene”. Sandberg må gjerne være overbevist, men spørsmålet den opplyste allmennhet må stille seg her er på hvilket grunnlag Sandberg har fått denne overbevsningen.
I april i fjor hadde Finansavisen en lengre artikkelserie der hovedbudskapet var at innvandring ikke lønner seg. Artiklene ga inntrykk av at SSB støttet Finansavisens konklusjoner. Blant annet uttalte SSB-forsker Erling Holmøy, mannen bak rapporten som Finansavisen støttet seg til, at Finansavisen hadde laget et regnestykket “som ga mening”. Det er jo godt å vite at Finansavisens folk kan regne, men problemet var at artiklene unnlot å nevne at hovedkonklusjonen i Holmøys rapport var at innvandring har lite å si fra eller til for Norges økonomi, alt tatt i betraktning. På Forskningsrådets konferanse om eldrebølgen nylig bekreftet Holmøy dette fra talerstolen (se video av foredraget her).
– Innvandringen vil ha lite å si for Norges fremtidige evne til å møte eldrebølgen, sa han.
Små effekter
Det er ikke dermed sagt at Holmøy og SSB ikke har slått fast at enkelte innvandrergrupper ikke bruker mer enn gjennomsnittlig av trygdeordninger eller lignende. Poenget er at samlet sett blir effektene små fordi deler av innvandringen lønner seg, andre lønner seg mindre. Dessuten utgjør innvandrerne en mindre del av befolkningen enn de “etnisk norske” og etterkommerne (andre og tredje generasjon).
– Alle disse tallene er svært små, spesielt sammenlignet med den realinntektsveksten gjennomsnittsinnbyggeren opplever i løpet av disse 85 årene. En oppblåsing av den årlige innvandringen ville også blåst opp effektene, men for å få betydelige effekter, måtte innvandringen
økes hinsides det som i dag fortoner seg som realistisk. Trolig ville andre effekter enn de makroøkonomiske blitt betraktet som viktigere, skriver SSB i sine avsluttende merknader til rapporten.
Dette er motsatt av hva Frps såkalte bærekraftutvalg har kommet fram til:
– Mange av oss vil finne det urettferdig å betale høye skatter og avgifter for å finansiere et høyt velferdsnivå for mennesker som selv burde bidratt. Samtidig vil velferdsstaten svekkes fordi det ikke vil være mulig å opprettholde et høyt velferdsnivå når stadig flere utløser kostbare rettigheter, både av norske borgere og utlendinger, ikke minst relatert til EØS-avtalen, heter det i rapporten deres.
Utvalget støtter seg på Finansavisens tall. Finansavisen støtter seg på SSB. Men problemet er altså at SSB sier noe annet enn det Frp påstår.
Feil om debatten i Europa
Sandberg nevner i sin begrunnelse for folkeavstemning at debatten ute i Europa om sammenhengen mellom velferdsstatens bærekraft og innvandring bør hentes hjem til Norge. Vel, den europeiske debatten har nylig tatt en interessant vending. Den velrenommerte økonomen og forskeren Paul Collier kom i høst ut med boka “Exodus: Immigration and Multiculturalism in the 21st Century”. Dette er en bok som har blitt hyllet fra flere hold for å være solid, faktabasert og gjennomtenkt. Ikke minst den innvandringskritiske høyresiden har trykket boken og forfatteren til sitt bryst og tatt ham til inntekt for egne standpunkter. Undertegnede har også lest boken, og den er god på mange måter. Men dersom Sandberg leser den, vil han se at Collier kommer han til så å si nøyaktig samme konklusjon om europeisk økonomi som SSB trekker om Norge: Innvandringen vil ha minimal effekt på økonomien i fremtiden. Ulike faktorer veier hverandre opp.
Støtte fra høyrepopulister
Folkeavstemningen i Sveits har fått høyrepopulister over hele Europa til å juble. Det er forståelig. Det er en symbolsk seier uten sidestykke når Sveits står opp mot supermakten EU i et så betent spørsmål som innvandring. Det er heller ingen grunn til å trekke i tvil legitimiteten i å stille folket i et land spørsmål om hvor mye innvandring de ønsker. Det er en selvfølge at man skal ha anledning til dette i et demokratisk samfunn. Men folkeavstemninger, som all annen politikk, bør argumenteres for med basis i fakta, ikke personlige overbevisninger hos enkeltpolitikere.
Lenke til illustrasjonsbildet.
