Foto: Wikimedia Commons
For meg som langvarig tilhenger av Trygdekontoret har debatten som har rast siden forrige ukes program smertet. Programmet har fylt et hull i norsk offentlighet og i flere gode og noen mindre gode episoder gitt et etterlengtet skråblikk på diverse høyst interessante problemstillinger.
Rabalderet som ble skapt forrige uke da Trygdekontoret slo til med en “Rasisme Spessial”, har vært deprimerende å følge. Trygdesjefen selv, Thomas Seltzer, har forklart at både premissene før programmet og hans egen håndtering av debatten, førte til at PR-rådgiver og blogger Elisabeth Norheim ble sittende med uforholdsmessig mye skyld. Norheim kom med en uttalelse om jøder som var utelatt fra den offisielle sendingen, men som ble lagt ut på programmets Youtube-kanal (og senere fjernet). Her sier hun:
“Ja, ja, ja. Jeg er dritsjalu på jøder jeg. De ble gassa, og så var det etterpå, da var det faen heller, da var det bare å kjøpe hele dritten. De har bare kjøpt opp alt. Ja men, det er jo de rikeste folka overalt. (Vi) har liksom bare Oprah.”
Seltzer har forklart at Norheims uttalelse kunne tolkes som en ironisk spøk i en sammenheng der historiker Bård Larsen fra Civita hadde drøftet konspirasjonsteorier. Seltzer sier han burde imøtegått Norheims uttalelse og slik gitt henne sjansen til å oppklare. Men uttalelsen ble hengende. Bråket i aviser og sosiale medier i dagene som fulgte, ble voldsomt. Deretter fulgte en tragisk utvikling da Norheim ble utsatt for drapstrusler.
Antisemitisme er et tilbakevendende problem i Norge og Europa. Dessverre dukker forestillinger om “rike”, “mektige” og “slu” jøder opp med ujevne mellomrom. På vårt kontinent er antisemitisme forbundet med et enda sterkere tabu enn annen rasisme. Det er nok noe av grunnen til at det ble reagert så sterkt på Norheims uttalelser. Det at Trygdekontoret i selvsamme “Rasisme spessial” sendte en parodi på den gamle, norske sitcomen “Mot i brøstet” der det spøkes med afrikaneres fortid som slaver, også kalt “afrikanernes Holocaust”, var det derimot færre som reagerte på.
Det er lett å gå i fella når man sammenligner ulike former for rasisme. Det blir fort en konkurranse om hvem som har lidd mest, eller hvilken form for rasisme som er verst. Norheims “spøk” gikk nettopp i den retning: Jødene har det bedre fordi rasisme mot dem slås ned på. Dette er å angripe rasisme-problemet fra helt gal vinkel. Vi bør alle prise oss lykkelige for at anitsemitisme i dag er et stort tabu i Europa (selv om den langt fra er død av den grunn). Måten siviliserte mennesker i alle politiske og religiøse leirer forholder seg til antisemitisme på, kan fungere som forbilde for hvordan vi kan forholde oss til alle typer rasisme. Den ene formen for rasisme er ikke bedre eller verre enn den andre.
Dessverre er vi Norge ennå ikke kommet til et stadium der alle former for rasisme gjenkjennes og slås ned på like hardt. Men det er altså ingen grunn til å rakke ned på eller være “sjalu” på jøder. En slik utlegning er så gal som den kan få blitt.
