Foto: Wikimedia Commons
- Omskjæring fra et menneskerettslig ståsted - 31.03.2014
Krever Barnekonvensjonen at omskjæring forbys? Eller krenker man religionsfriheten hvis man forbyr omskjæring? Er det diskriminerende mot gutter at det utelukkende er forbudt å omskjære jenter og ikke gutter? Eller diskriminerer vi jøder og muslimer hvis vi forbyr omskjæring og dermed griper inn i deres religiøse ritualer?
Debatten om omskjæring av gutter raser med jevne mellomrom, og både tilhengere og motstandere av et forbud hevder å ha menneskerettighetene på sin side.
Men hva sier menneskerettighetene egentlig, rent juridisk?
Retten til omskjæring
Forsvaret for å bevare omskjæring av gutter er først og fremst religiøst, fordi jøder og muslimer anser det som en religiøs praksis å omskjære sine guttebarn. I menneskerettslig tenkning er utgangspunktet at religiøse grupper selv må definere hva de anser som religiøs praksis. Så utøvelsen av religion ved omskjæring er derfor i utgangspunktet også omfattet av religionsfriheten.
Men religionsfriheten er ikke absolutt. Den kan derfor begrenses hvis samfunnet anser det for nødvendig (f eks for å beskytte barns rettigheter). Man kan derfor ikke på forhånd si at religionsfriheten står i veien for et forbud.
Selv om et forbud mot omskjæring gjelder alle og er nøytralt i forhold til religion, så rammer det jøder og muslimer hardere enn andre, fordi det langt oftest er de som får gutter omskåret. En forskjellsbehandling av minoritetsreligioner må tas alvorlig, men hvis den anses for nødvendig og ikke er for vidtgående, så kan den aksepteres rent menneskerettslig.
Så sett med menneskerettslige briller står hverken religionsfriheten eller diskrimineringsvernet nødvendigvis i veien for et forbud.
Frihet fra omskjæring
Spørsmålet er derfor hvor gode grunner det er for å innføre et forbud mot omskjæring – ikke kun av jenter, men også av gutter.
Der er to resonnementer for forbud: Enten at staten har plikt til å forby, eller at staten kan velge å forby omskjæring.
Noen vil mene at Danmark skal forby omskjæring fordi vi allerede i dag diskriminerer gutter i forhold til jenter. Men det er tillatt å forskjellsbehandle gutter og jenter hvis det er gode grunner til det. Inntil videre mener politikerne at omskjæring av jenter er langt verre enn omskjæring av gutter, og slik sett er et forbud utelukkende overfor jenter velbegrunnet.
Andre vil mene at Danmark skal forby omskjæring fordi det er skadelig. Barnekonvensjonen sier blant annet at alle effektive og passende forholdsregler skal innføres for å avskaffe tradisjonsbundne ritualer som er skadelige for barns helse. Men normalt krever man at det skal være en bred legefaglig konsensus før menneskerettighetene kan sies å kreve et forbud – og det er det ikke i dag.
Men selv om Danmark ikke har plikt til å forby omskjæring, så kan det være at Danmark har rett til å innføre et forbud – blant annet med henvisning til hensynet til barnets selvbestemmelse og de legefaglige argumenter omkring skadevirkningene av omskjæring. Innføringen av et forbud kommer derfor an på hvor gode argumentene er. Og den vurderingen er først og fremst politisk.
Hva skal man mene?
Der er i mine øyne menneskerettslige argumenter både for å forby og for å bevare omskjæring av gutter, men jussen gir ikke grunnlag for å komme med noen skråsikker konklusjon.
Den mest sobre konklusjon er at Danmark ikke har plikt til å forby omskjæring av gutter, men at Danmark kan velge å forby omskjæring av gutter hvis de folkevalgte vil.
