Foto: Claudio Castello
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Dalai Lamas Norgesbesøk skapte debatt om forholdet Kina-Norge like mye som hva han egentlig representerer. At norske politikere i det hele tatt fører samtale med munken, ble sett på som svik. Og det er nettopp det som var formålet med besøket: Bevise for stormakten Kina at det finnes mange sympatisører verden over, altså politiske motiver.
Vi må vi innse at også buddhisme kan bli brukt til politiske formål, ikke bare islam. Vi ser også eksempler på at hindusime og buddhisme blir brukt eller misbrukt til å fremme politiske saker. Uansett representerer Dailai Lama en viktig ideologi i dagens samfunn.
Ikke-vold
“Det er mange saker jeg er forberedt på å dø for, men ingen saker jeg er forberedt på å drepe noen for”, sa Mahatma Ghandi. Dalai Lamas kamp for tibetanerne ser ut til å bygge på Ghandis tilnærming. At Kina frykter Dalai Lama, bekrefter igjen at ikke-vold som metode for å nå politiske mål fremdeles er like effektivt.
At Kina frykter Dalai Lama, bekrefter igjen at ikke-vold som metode for å nå politiske mål fremdeles er like effektivt.
Dersom grupper i Ukraina også hadde tydd til våpen i Max Manus-stil, ville vi sett et blodbad i Ukrainas gater. Derimot ser vi nå at Ukraina kan vente gode fremtidsutsikter, forbedret forhold til USA og EU og derigjennom god økonomisk vekst. Ikke-voldelig motstand og avståelse fra forsvarskrig fører til større internasjonal sympati og bredere alliansemuligheter i det geopolitiske maktspillet.
Folket må bestemme
Om det gjelder forholdet Tibet-Kina, Krim-Russland eller Kashmir-India; folket må få bestemme løsningen. Det skurrer når en stormakt vil tviholde på kontrollen over en region, stat eller folkegruppe mot sin vilje. I Krim er flertallet etniske russere, og uansett hvordan folkeavstemningen hadde blitt gjennomført, ville innbyggerne i Krim stemt for et prorussisk styre.
Et utviklet, opplyst og rasjonelt internasjonalt samfunn skal kunne klare å håndtere uenigheter mellom land uten å ty til våpen. I en ideell verden skulle vi ønske at det ikke var krig. Men slik er det ikke. De siste årene har vi sett eksempler på hvor vanskelig det er å bli kvitt diktatorer. Og det er mange igjen, også i land som ligger nær Europa. Demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter blir ikke respektert i Hviterussland. Verken ikke-voldelig kamp eller internasjonale allianser har hjulpet for å bli kvitt diktatoren. Spørsmålet er om en borgerkrig er løsningen. Det som skjer i Syria motsier et slikt valg.
“Møt usannheten med sannheten. Og ved å vise motstand mot usannheten skal jeg sette en stopper for all lidelse,” sa Ghandi. Vi får håpe at flere følger Ghandis ord.
