Foto: Enno Lenze
- Norsk militær innsats må økes dramatisk - 14.10.2014
I den tragedien som pågår i Syria og Irak, har kurderne spilt en rolle i å beskytte store grupper av sivile. Minst 1,5 millioner mennesker har søkt tilflukt i Kurdistan i Nord-Irak de siste ti årene, ifølge humanitære organisasjoner som jobber i området. Og i det nordlige Syria har hundretusener av flyktninger søkt beskyttelse bak frontlinjene i enklavene kurderne har styrt de siste to årene.
Nå angriper Den Islamske Staten (Daesh) disse kurdiske områdene med full styrke og tunge våpen. Etter angrep på kurdisk territorium i Nord-Irak, valgte IS for kort tid siden å gjennomføre en beleiring og storstilt offensiv mot den kurdiske byen Kobane i det nordlige Syria.
Fram til nå har de kurdiske styrkene motstått angrepene, selv om de i hovedsak besitter lette våpen. Men nå er situasjonen stadig mer prekær, og de siste dagene begynte det som sannsynligvis er den endelige offensiven mot kurderne i Kobane. Det vil kreve omfattende inngrep fra det internasjonale samfunnet for å avverge at Kobane faller i IS' hender – og det må gjøres raskt. Konsekvensene hvis IS overtar Kobane vil være svært negative.
En sammenhengende konflikt
Kurderne kan ikke i det lange løp forsvare seg med lette våpen når de blir angrepet med tunge våpen. Lette våpen fungerer i kupert terreng og geriljakrig – men ikke i det lave, urbane landskapet det her er snakk om, eller når det gjelder å beskytte territorier.
Vi må se på Irak og Syria som en sammenhengende krigssone. Det er for tiden én konflikt, ikke to konflikter, men med en rekke sidescener og detaljer på forskjellige steder. Det betyr at verden må overtales til å gi militær støtte til både kurdiske Peshmerga i Irak, men også til YPG i Syria for å opprettholde frontlinjene.
Verdifullt område
De kurdiske styrkene i Irak og Syria i dag har én ting til felles – de prøver å beskytte millioner av sivile og forsvarer seg med utilstrekkelig utstyr mot verdens verste terrorister bevæpnet med tunge våpen.
Kobane har vært ett av de få stedene i Syria som ikke er etnisk renset og flyktninger har søkt dit for beskyttelse. Snart er det bare IS' svarte og hvite banner der. I disse områdene finner man også de eldste kjente inskripsjonene på arameisk, som er det språket som assyrerne taler. De har en arv i området som strekker seg over 5000 år tilbake. I forrige uke hadde de kristne beskyttelse i Kobane – i dag kan de bli halshugget.
Tragedien i Kobane er ikke bare kurdernes hovedsak. Det er et problem for hele verdenssamfunnet.
Illustrasjonsfotoet er hentet fra Flickr (Creative Commons).
