Foto: Korean Culture and Information Service (Jeon Han)/Wikimedia Commons
– Religion er en fornærmelse mot menneskelig verdighet. Med eller uten den ville vi hatt gode mennesker som gjorde gode gjerninger og onde mennesker som gjorde onde gjerninger. Men for at gode mennesker skal gjøre onde gjerninger, trenger man religion.
Sitatet ovenfor stammer fra den amerikanske fysikeren og nobelprisvinneren Steven Weinberg (f. 1933). Senere har det vært gjentatt av fremstående “nyateister” som Richard Dawkins (f. 1941). Det oppsummer godt den sterke motviljen som en del svært produktive religionskritikere de siste ti-femten årene har fremvist mot alt som smaker av religion.
Motviljen hos nyateister som Dawkins, Sam Harris og andre er på sett og vis forståelig. Mange grusomme ugjeringer har blitt begått de siste tiårene i religionens navn, med terroren 11. september 2001 som et tragisk startpunkt for en ny bølge av terror med utspring i ulike ekstreme tolkninger av islamsk teologi i det 21. århundret.
Begynner vi først å tenke på personer med visse kjennetegn som “fienden”, er vi på en farlig vei i retning av umenneskeliggjøring av våre medmennesker.
Iboende tankemønster
Men de fleste religiøse mennesker begår ikke terror og overgrep i religionens navn. Det kan altså ikke være religionen i seg selv (hvis noe slikt finnes) som radikaliserer. En mer nærliggende forklaring på at folk kan få seg til å gjøre ugjeringer som de forkastelige krigsforbrytelser terrorgruppen IS nå gjør seg skyldige i i Irak og Syria, er vår alles iboende tendens til å dele mennesker inn i inngrupper og utgrupper.
Begynner vi først å tenke på personer med visse kjennetegn (nasjonal tilhørighet, etnisitet, religion) som “fienden”, er vi på en farlig vei i retning av umenneskeliggjøring av våre medmennesker. Unge menn som føler seg utstøtt fra storsamfunnet og/eller er på søken etter eksistensiell mening, har vist seg særlig sårbare for å bli fanget i ekstremistiske verdensbilder. Som vi vet, kan dette like ofte dreie seg om høyreekstreme, ultranasjonalistiske eller andre fanatiske ideologier som religiøs ekstremisme.
Effektivt verktøy
At fundamentalistiske religiøse tankeretninger fungerer effektivt som verktøy for ekstremistiske grupper, er likevel vanskelig å benekte. Som sjefsnyateisten Richard Dawkins selv har påpekt, kan moderate, menneskevennlige, demokratisk orienterte varianter av religion fungere som en “vaksine” mot ytterliggående retninger. Dette fordi unge, når den religiøse opplæringen fungerer som den skal, får innsikt i tolkninger av religionen som ikke gjør andre mennesker til “Guds fiender”, “vantro umennesker” el.
Moderat religion gir innsikt i medmenneskelighet og gode prinsipper for sameksistens i et moderne, flerkulturelt samfunn. Alle religionene som er representert i Norge i dag, har etter Utrops erfaring moderate representanter som kan bidra til slik innsikt. Disse vil i disse tider når radikalisering er et stadig mer presserende problem måtte få en mye viktigere rolle. Som Masoud Ebrahimnejad skriver på kronikkplass i Utrop: “Er det ikke på tide at vi lærde muslimer tar ansvaret og begynner å lære opp våre ungdommer, som tørster etter kunnskap om sin religion?”
I utgaven av Utrop som kommer ut i dag, ser vi nærmere på ulike sider ved religion og religiøsitet i flerkulturelle samfunn.
Du kan få tilgang til alle Utrops artikler fra papiravisen ved å bli abonnent.
