Foto: Anne Worner
- 89 prosent bestod muntlig norskprøve - 13.11.2014
Hvis man spør folk, svarer mange at det er å kunne språket, å jobbe og tjene egne penger, å respektere og følge norske lover og regler, og å støtte opp om norske verdier.
Jeg er ikke uenig i noe av dette, men ønsker her å undersøke nærmere hva man legger i alle disse kravene, og se på om innvandrere er integrerte eller ikke.
Perfekt språk ikke et mål
For å kunne være et fullverdig medlem av et samfunn er det viktig å beherske det språket man har til felles, og i tilfelle Norge vil det si norsk. Det er viktig i arbeidslivet, og det er ikke minst viktig for å kunne delta på lik linje med alle andre i samfunnet, politisk og sosialt. Men hvor godt skal man kunne det norske språket før det er godt nok? En kan nesten få inntrykk av at man skal kunne snakke og skrive norsk flytende, det vil si like godt som innfødte. Men det vil være et ekstremt strengt krav. Du kan jo tenke deg hvordan det hadde vært hvis du flyttet til Spania eller England, og det ble forventet at du snakket spansk eller engelsk som spanjolene eller engelskmennene. Det hadde blitt en smule frustrerende. Men du måtte ha lært deg nok til å kunne klare deg, og da bør en ikke forvente mer av folk som innvandrer til Norge. Tross alt vet vi at det er vanskelig å lære seg et nytt språk i voksen alder, og det er vanskeligere å lære seg et nytt skriftspråk enn et nytt talemål.
Gode muntlige ferdigheter
I Norge har vi egne norskprøver for innvandrere. Disse prøvene er nivåstandardiserte i hele EU. Fram til februar 2014 hadde vi den såkalte norskprøve 2 og norskprøve 3, mens prøven i dag bare heter «norskprøven». Norskprøve 2 var det grunnleggende nivået. I 2013 klarte hele 89 prosent å bestå den muntlige prøven på dette nivået, og 62 prosent klarte å bestå den skriftlige prøven. Resultatene for den skriftlige prøven kunne selvfølgelig ha vært bedre, men mange av de som ikke består går opp til ny prøve, og over tid klarer altså en større andel å bestå enn det tallene for hvert år viser. Det neste nivået var Norskprøve 3. Denne prøven kunne tas uavhengig av norskprøve 2. Her var resultatene selvfølgelig noe dårligere, men det er også en vanskeligere prøve. I 2013 klarte 76 prosent å bestå den muntlige prøven på nivå 3, og 49 prosent bestod den skriftlige prøven. For de muntlige prøvene var ikke resultatene så aller verst. For de skriftlige prøvene kunne resultatene selvfølgelig ha vært bedre, men da er det viktig å huske på at hvis du har lite skolegang, er det vanskelig å lære seg et nytt skriftspråk, hvis du i tillegg ikke kjenner til det latinske alfabetet, skal du lære deg det først, før du lærer deg å skrive tekster. Med andre ord, det tar tid, og for noen tar det lenger tid enn andre. Slik er det for alle, enten man er født i Norge eller ikke. Det viktigste er å kunne kommunisere, og å kunne nok til å jobbe og klare seg selv.
Høy sysselsetting
Når det gjelder arbeid, vil jeg begynne med å vise til noen tall. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var 69,5 prosent av befolkningen eksklusive innvandrere sysselsatt i 2013. Med andre ord var 30,5 prosent av befolkningen eksklusive innvandrere ikke sysselsatt. Hvis man skal si at det å være integrert betyr at man har en jobb og forsørger seg selv, så var 30,5 prosent av nordmenn ikke integrert i det norske samfunnet. For innvandrere, det vil si de som ikke er født i Norge, er sysselsettingsprosenten 63,1. Noe lavere enn for majoritetsbefolkningen, men ikke så veldig mye lavere. Forskjellene blir større hvis man deler innvandrerbefolkningen etter hvor de opprinnelig kommer fra. For eksempel har innvandrere fra Norden en sysselsettingsprosent på over 70. Der finner vi nok mange svensker som kan flytte til Norge og gå rett inn en jobb uten å måtte bruke år på å lære språket først. Jo lenger unna innvandrerne kommer fra, desto lavere sysselsetting er det. Men det kan også ha en sammenheng med botid. Jo kortere tid i landet, desto lavere sysselsetting. Det har dermed også noe å si for språkferdighetene. Jo kortere tid i landet, desto mindre språkbeherskelse og derfor lav sysselsetting. Men det kan også forklares med at man ikke har den rette utdanningen, eller de ferdighetene som arbeidslivet krever. Med andre ord må man først kvalifiseres til arbeidslivet i Norge, som kan være veldig annerledes fra det landet man utvandret fra. At noen innvandrere, eller innvandrere fra bestemte land, har lav sysselsetting, kan ha flere forklaringer, men det kan aldri forklares kun med at vedkommende er innvandrer. Det blir rett og slett for banalt og dumt.
Lav kriminalitet
Fordyper man seg i faglitteratur og rapporter om kriminalitet, kan man gå seg bort i tallrekker. Jeg vil derfor ikke presentere veldig mange tall her, men bare vise til NOU 2011:14 Bedre integrering. Det står det at i perioden 1992-2001 ble 17 prosent av ikke-vestlig ungdom i alderen 15-24 år siktet for minst en forbrytelse. Her vil jeg påpeke at det skrives siktet, ikke dømt. Hvorfor man ikke heller bruker tallet på dømte, forstår jeg ikke, men det er en annen sak. Tilsvarende tall for nordmenn var 10 prosent. SSB som har laget rapporten tallene er hentet fra, sier også at forklaringen kan finnes i sosiale forhold, som for eksempel foreldrenes utdanning, ikke innvandringsbakgrunn. Med andre ord kan man trekke inn et klasseperspektiv. Samtidig ble 83 prosent av ikke-vestlig ungdom i alderen 15-24 år i perioden 1992-2001 ikke siktet for noen forbrytelse. 83 prosent var med andre ord lovlydige borgere av kongeriket Norge.
Omfavner norske verdier
Til slutt var dette med de norske verdiene. Man kunne skrevet side opp og side ned om hva de norske verdiene er eller ikke er. Jeg vil kalle dem internasjonale verdier, fordi de ikke er akkurat typisk norske, selv om vi gjerne vil tro det. For eksempel har det vært store, og til dels voldelige demonstrasjoner siden august i Pakistan. Folk har tatt til gatene fordi de ønsker demokrati og et mer rettferdig system. Det samme har innbyggerne i Hong Kong gjort. Man kunne ha listet opp mange andre steder i verden også. Men de norske verdiene kan kort oppsummert sies å være demokrati, ytringsfrihet og likestilling. I 2010 skrev Nettavisen en artikkel om en undersøkelse som var gjort blant innvandrere i Norge. Der kom det frem at 90 prosent av de spurte mente at demokrati, ytringsfrihet og likestilling var viktige verdier. Det bør være gode nyheter, og mange kan trekke et lettelsens sukk. Noen vil kanskje bli nødt til å spise en hatt eller to.
Konklusjonen er da at på alle punkter jeg har gjennomgått her, kan flertallet sies å være integrert. Selvfølgelig er det utfordringer, og visse ting må man fortsette å jobbe med. Det skal en ikke legge skjul på, men det er ikke så mørkt som noen skal ha det til.
