Foto: Amjad/NCVO London
Frp vil forby hodeplagg som skjuler ansiktet. Det er det mange gode argumenter for. Sikkerhet. Åpenhet og demokrati. Likestilling. Dette er grunnleggende verdier og prinsipper i det moderne Norge. Nå har Frp dessuten fått Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) på sin side. På tirsdag fastslo EMD forbudet i Frankrike mot hodeplaggene nikab og burka, som ble innført i april 2011, ikke bryter med menneskerettskonvensjonen.
Men finnes også dårligere argumenter hos Frp. Blant de dårligere argumentene er «integrering». Frp hevder at burka og nikab hindrer integrering. Dette er tvilsomt av mange grunner.
For det første er det svært få som bruker ansiktsdekkende hodeplagg. Integreringseffekten av å fjerne hodeplaggene vil med andre ord gjelde et forsvinnende lite antall individer.
For andre er det mye som tyder på at det er mer rimelig å se på nikab-brukerne (i hvert fall mange av dem) som velintegrerte. Som forfatter Lars Akerhaug har påpekt, er de mest ytterliggående av de norske islamistene ofte født og oppvokst her, kjenner norsk kultur, har deltatt i arbeidslivet osv. Det gjelder f eks Ubaydullah Hussein, «talsperson» for Profetens Ummah. Akerhaug har utvilsomt et poeng. De som blir ekstreme islamister, har ofte gått gjennom en radikalisering som kan forklares med andre former for utenforskap enn det vi vanligvis tenker på som manglende integrering. Mange har følt seg ekskludert fra det gode selskap, og svaret har vært en ekstrem protest, ikke helt ulikt det å bli voldelig nynazist eller troende stalinist á la den obskure gruppa «Tjen Folket».
Det finnes også argumenter mot et forbud. Man kan blant annet anføre at det vil støte en allerede marginalisert gruppe (radikale og ekstreme islamister) enda lenger vekk fra storsamfunnet og dessuten bekrefte deres egen oppfatning om at resten av samfunnet «hater dem» og «fører krig mot islam». Dette er først og fremst et strategisk og ikke prinsipielt argument. Vi vet ikke hva konsekvensene av et forbud vil bli i Norge. Det kan slå begge veier. Ett mulig utfall er at vi får satt en tydelig grense for hva som er tillatt i et åpent demokrati (alt er faktisk ikke lov i dag heller, f eks åpen diskriminering eller politisk vold, selv om hensikten er å fremme et politisk synspunkt eller følge et bestemt livssyns leveregler). Et annet mulig utfall er nettopp ytterligere (egenopplevd) marginalisering og radikalisering av en allerede utstøtt gruppe. Dette må lovgiverne ta stilling til.
Hvorfor tar så Frp opp dette spørsmålet akkurat nå? Frp er presset. Både de og partiet Høyre har falt betydelig etter at de overtok regjeringsmakten. Forbud mot nikab og burka er en klassisk markeringssak for Frp. De er partiet som er hard mot de harde og ikke lar seg skremme til å være politisk korrekte. Samtidig har de funnet en lumsk dansepartner i Ap. Ap har i flere år allerede forsøkt å spille på Frps banehalvdel i integreringsdebatten med innstramninger på asylfeltet (Stoltenberg II i 2009), utspill mot radikal islam (Martin Kolberg) osv. Det er slik det politiske landskapet ser ut i dag, ikke uten videre gitt at det er Frp som vil tjene mest på et forbud mot nikab og burka. Men får Frp med seg Høyre og Ap, vil de ha flertall på Stortinget. Får Frp faktisk forbudet gjennom og klarer å fremstille det som sitt initiativ, vil nok mange velgere legge merke til det, ikke minst de innvandringskritiske og islamkritiske segmentene.
Hva så med velgere med tilhørighet til den muslimske troen? Hvordan vil muslimer i Norge reagere på et eventuelt forbud? Svaret er nok at de vil reagere som folk flest. Enkelte vil være for et forbud, enkelte mot, og da kanskje mest ut fra strategiske overveielser. Noen vil kanskje til og med oppleve at staten er ute er etter dem. Men det sistnevnte vil etter alt å dømme gjelde et lite mindretall. De aller færreste muslimer i Norge støtte bruk av nikab eller burka.
