Foto: Scanstockphoto
- Konvertitt – en fremmed i alle miljøer - 09.11.2016
- DU – ekstremist - 13.01.2015
DU – ekstremist, du som sto bak eller støtter angrepet mot Charlie Hebdo i Paris, DU er grunnen til at karikaturene du ville bekjempe, sprer seg over hele Internett – stikk i strid med hva du ønsket.
DU, som trodde man kan bekjempe tegninger med drap, og som ikke har forstått det Koranen sier. Det å ta livet av ett menneske er som å ta livet av hele menneskeheten.
Muslimer må, som alle andre, tåle å bli krenket. Ingen kan styre andres handlinger eller utsagn, men man kan styre sin egen reaksjon på dem. Og reaksjonen bør ikke være et forsøk på å kneble ytringsfriheten, verken med eller uten vold – for den samme ytringsfriheten man selv nyter godt av, gjelder også for ytringer man er uenige i, eller ikke liker. Så lenge man lar seg provosere, vil provokasjonene fortsette. Og selv om sannheten om hvem som sto bak angrepet i Paris kan være ubehagelig, så blir den ikke mindre sann av at man lukker øynene for den eller fortrenger den. Å finne unnskyldninger for angrepet har ingen hensikt, det eneste man kan gjøre er å ta avstand fra det og fordømme det.
DU – ekstremist, du som støtter IS, den Islamske Stat, DU er grunnen til at den vanlige muslim nå får føle hatet mot seg selv og sin religion. DU, som støtter eller utfører terrorhandlinger i religionens navn, er grunnen til hatet og skepsisen mot den samme religionen du hevder å representere.
Uskyldige sitter nå og betaler regningen for det andre har gjort, den vanlige muslim utsettes for trakassering og mistro fordi en gruppe mennesker skaper frykt og sinne gjennom handlingene sine. Handlinger de mener å finne grunnlag for i religionen, og som vi andre gang på gang må forklare at det ikke finnes noe belegg for – at islam ikke tolererer terror og ekstremisme – men du gjør det vanskelig for oss å bli trodd.
DU – ekstremist, du som nedlatende kaller ikke-muslimer for kuffar, som bedriver segregering og diskriminering stikk i strid med det Koranen forteller oss om likeverd, og som ser ned på alle som ikke deler din ekstreme religionsforståelse, DU er grunnen til at folk jeg kjenner, gjemte hodet i hendene sine i fortvilelse da jeg konverterte til islam og fortalte at jeg hadde blitt muslim. DU er grunnen til det inntrykket ikke-muslimer sitter med av islam.
Og på grunn av deg, dine utsagn og dine handlinger opplever vi at det gjennomføres store demonstrasjoner mot islam i Tyskland, og har spredt seg hit til i Norge – vårt tolerante, demokratiske og sekulære land. På grunn av deg er det mange som ikke ønsker islam velkommen. Og vet du, den islam du representerer er ikke velkommen hos meg som muslim heller. Den islam du forfekter er ikke min islam, og den er heller ikke de fleste muslimers islam. Men på grunn av deg må jeg hver eneste dag ta avstand fra handlinger som utføres av andre – handlinger jeg verken deltar i, eller støtter.
Så hva om vi alle evnet å lytte til hverandre og til hverandres uenigheter, fortvilelse og frustrasjon uten å gå til angrep verken fysisk eller verbalt? Hvis alle var villige til å lytte, ville man kanskje oppdage at man ikke står så langt unna hverandre likevel.
Livet er ikke en konkurranse i å vise mest mulig ondskap eller såre hverandre mest mulig – det eneste vi kan gjøre, er å akseptere og inkludere hverandre på tross av trosforskjeller og meningsforskjeller. Men da må man slutte å gå til angrep fordi «noen andre» gjorde noe først.
Noen tok initiativet til det negative, så hvorfor er det så vanskelig å ta initiativet til det positive?
