Foto: Creative Commons
- Papirløse må høyere på dagsordenen - 03.02.2015
- Høyre tar feil om minoriteter og arbeid - 27.01.2015
- Folkerettsbrudd må fordømmes, ikke belønnes - 12.05.2014
Det er noe ironisk i at en stortingsrepresentant fra Høyre påstår at fagforeningslederne «ikke har kontakt med virkeligheten» og «sitter langt unna grasrota». Mudassar Kapur kommer med uttalelsen i et NTB-intervju som har kommet på trykk i både riks- og lokalaviser, der han forsvarer regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven og sier at minoriteter vil tjene på at det blir flere midlertidige ansettelser.
All forskning og erfaring fra andre land viser at det ikke blir flere stillinger ved å øke adgang til midlertidige ansettelser. Det blir bare flere midlertidige stillinger. De som fra før av stiller svakest i arbeidsmarkedet, blir taperne: ungdom, funksjonshemmede og folk med minoritetsbakgrunn.
Ledere og vanlige folk
Ifølge Kapur sitter fagforeningslederne «høyt ved bordet og langt unna grasrota. Fagforeningslederne aner ikke hvilke utfordringer minoritetene står overfor». Han kjenner tydeligvis lite til fagbevegelsen.
Fagforbundet har 343 000 medlemmer over hele landet. Våre 500 lokale fagforeninger varierer i størrelse fra flere tusener til under 100 medlemmer. En ting har alle fagforeningene felles. Vi velger våre ledere blant våre egne hvert år. Fagbevegelsens ledere er valgt av og blant sine medlemmer til å representere grasrota Kapur er så opptatt av.
Ved forrige Stortingsvalg fikk Høyre i underkant av 800 000 stemmer. Streiken på onsdag den 28. januar gjennomføres på vegne av 1,5 millioner arbeidstakere – mange med minoritetsbakgrunn. I motsetning til Høyre har vi ingen rike onkler, men stoler heller på solidariteten som oppstår av å stå sammen i et fellesskap for arbeidstakere.
Økt utrygghet
De nye reglene vil føre til et stykkevis og delt arbeidsliv – flere midlertidige ansettelser, mer overtids- og søndagsarbeid og mer makt til arbeidsgiverne. Regjeringens forslag betyr at hver fjerde arbeidstaker kan være midlertidig ansatt, uten krav på begrunnelse for oppsigelse og uten garanti for fortsatt arbeid når kontrakten går ut.
Dette er en politikk som gir flere en løsere tilknytning til arbeidslivet, og økt utrygghet. Det er frekt å kalle dette en reform for større fleksibilitet og frihet for den enkelte. Det er det stikk motsatte. Endringene vil føre til økt utrygghet, mindre frihet og mindre likestilling.
Derfor går en samlet arbeidstakerside mot regjeringens angrep på arbeidslivets grunnlov. Onsdag 28. januar vil grasrota vise sin motstand til regjeringens politikk med en politisk streik over hele landet.
