Foto: Skjermdump fra YouTube/RTE
- Det han sier her, er straffbart i mange land - 05.02.2015
Et eksempel er reaksjonene på intervjuet med Stephen Fry (britisk komiker og tv-personlighet, overs. anm) på den irske tv-kanalen RTE nylig. Et utdrag av intervjuet, der Fry blir spurt om hva han ville sagt hvis han ble konfrontert av Gud etter døden, er sett flere millioner ganger etter at det ble lastet opp på YouTube forrige uke.
Intervjuet har helt åpenbart satt søkelys på humanistiske overbevisninger og verdier – overbevisninger som sjelden får samme oppmerksomhet som religiøse og doktrinære overbevisninger selv om de deles av millioner av mennesker over hele verden.
Velferd og lykke
Opp gjennom historien har det funnes ikke-religiøse mennesker som har ment at dette livet er det eneste vi har, at universet er et naturlig fenomen uten overnaturlige sider og at vi kan leve moralske og meningsfulle liv basert på fornuft og medmenneskelighet. De har satt sin lit til den vitenskapelige metoden, empiriske data og fornuften for å avsløre sannheter om universet og plassert menneskets velferd og lykke i sentrum for sin etikk. Det er disse overbevisningene som til sammen utgjør humanismen.
Med dette som bakteppe blir det klart hvorfor de fleste ikke-religiøse ikke bruker tid på å gruble over «det ondes problem». Argumenter fra religiøse og deres apologeter har bare tyngde blant de troende og hengivne selv. En humanist trenger ikke å forklare bort beinkreft, jordskjelv eller parasitter som kan ødelegge livskvaliteten til et barn. Det finnes ingen «guddommelig plan» som rettferdiggjør slik nådeløs lidelse, og dermed er humanistens svar å arbeide for å lindre denne lidelsen. Som den humanistiske forfatteren George Eliot sa det: «Hva lever vi for annet enn å gjøre livet mindre vanskelig for hverandre?»
Ufravikelig rett
Selv om de ikke er uvanlige eller unike, brukes humanistiske overbevisninger fremdeles som begrunnelse for forfølgelse av ikke-religiøse over hele verden. Den friheten Fry benyttet seg av – friheten til å utfordre religiøse overbevisninger og uttrykke sin mangel på tro – er en ufravikelig del av et demokratisk samfunn, sikret gjennom FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.
Realiteten er imidlertid at ikke alle har anledning til å benytte seg av denne friheten. Blasfemi er forbudt i 49 land. I mange land brukes disse lovene til å legge lokk på frie ytringer og skape et klima preget av frykt og straff for folk fra minoritetsreligion og ikke-religiøse grupper.
Det er sjokkerende å tenke på at tv-intervjuet med Stephen Fry, som ga oss et så interessant mangfold av reaksjoner og diskusjoner her i Storbritannia, kunne ført til straffereaksjoner mot ham i mange land. Og selv om det er lite trolig at Irland vil velge å tiltale Fry i henhold til landets blasfemilovgivning, burde det ikke skape moralsk forargelse at dette kunne skjedd hvis Irland valgte det?
Bryter menneskerettighetene
Det er ofte humanister som må ta det på sine skuldre å fungere som en samvittighet for storsamfunnet og henlede oppmerksomheten mot menneskerettighetsbrudd som skjer i religionens navn og i frykt for «blasfemi» rundt omkring i verden – en frykt som svært ofte brukes for å forfølge de religiøse selv.
Grupper som Den internasjonale humanistorganisasjonen (IHEU) har gått i bresjen for en internasjonal innsats for å skape bevissthet om skjebnen til Raif Badawi, den muslimske bloggeren fra Saudi-Arabia som ble arrestert i 2012 tiltalt for angivelig å ha fornærmet islam ved å drive en nettside som kritiserer religiøse ledere. Badawi ble dømt til 10 år i fengsel og tusenvis av piskeslag – en straff som begynte ved starten av dette året og som har skapt protestbølger og bestyrtelse. Selv advokaten hans ble arrestert.
Derfor er Den britiske humanistorganisasjonen (BHA) stolt av å støtte en ny kampanje «Stopp blasfemilover», gjennom våre lobbyvirksomhet i Storbritannia og Brüssel, samt overfor Europarådet og FNs menneskerettighetsråd. For, for å være helt ærlig, retten til å tenke fritt, til å tro og snakke fritt, er uvurderlig. Denne retten er en hjørnestein i demokratiet og et avgjørende viktig forsvarsverk mot statlig undertrykking.
Om forfatteren:
Pavan Dhaliwal er leder for Avdelingen for samfunnskontakt hos Den britiske humanistorganisasjonen (BHA) og visepresident i Den europeiske humanistføderasjonen (EHF). Hun er spesialist på menneskerettigheter og likestilling.
Artikkelen er gjengitt med for forfatterens tillatelse. Oversatt for Utrop av Are Vogt Moum.
