Foto: labourlist.org
- Tyrkisk Tarzan til inspirasjon for miljøaktivister og innvandrere | Sercan Leylek - 31.08.2022
- Flere trenger å lære Savosnick å kjenne - 18.03.2018
- Hva mener muslimer om Charlie Hebdo? - 11.02.2015
Nyhetssaken på utrop.no ble brakt videre til den interne debatten i LIM, og jeg merket meg at det var en feil ved det Sylo Taraku sa. Taraku er generalsekretær i organisasjonen Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM), men hans utspill var subjektivt og har ikke noe objektivt grunnlag slik som en spørreundersøkelse.
Men sannheten er der ute. Alt vi trengte å gjøre var å spørre folk. Beklageligvis har organisasjonen LIM et begrenset budsjett og det er få unge mennesker der. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre en undersøkelse sammen med en frivillig fra Armenia og en fra Italia.
Fornærmelser av profeten
Vårt spørsmål var enkelt: “Støtter du Charlie Hebdo-tegningene?” Vi stilte dette spørsmålet til 100 norske muslimer i ulike deler av byen, men vi fikk ikke ett eneste ja på spørsmålet. Blant 100 muslimer var det hele 89 som sa “Nei, jeg støtter ikke disse tegningene” og 11 sa at de enten var usikre eller ikke hadde hørt om dem.
Vi spurte dem eksplisitt om de støttet tegningene som en del av ytringsfriheten, noe de raskt benektet. De spurte sa de støtter ytringsfriheten, men ga uttrykk for at ytringsfriheten ikke omfatter fornærmelser av profeten.
Vi gjorde vårt beste for å nå de unge muslimene og forsøkte å unngå folk som så konservative ut. Ingen spørsmål ble besvart av folk utenfor en av moskeene på Grønland eller en tilsvarende religiøs forening.
Ikke representativt
Vi spurte folk spontant og blant dem var det folk som opprinnelig kommer fra land som Palestina, Somalia, Pakistan, Egypt, Tyrkia, Irak, Iran, Syria, Algerie, Usbekistan, Makedonia, Kosovo, Afghanistan og Tsjetsjenia. Vi kan kalle dem den tilfeldige majoritet.
Antall deltagere er for lavt til å gi et representativt bilde, men det at folk ble spurt helt tilfeldig kan gi oss et utgangspunkt når det kommer til å finne ut hva muslimer i Oslo tenker om tegningene av profeten og ytringsfrihet. Så vidt meg bekjent finnes det ingen studier i Europa der man spør kun muslimer direkte om tegningene i Charlie Hebdo. Vi har derfor ikke noe internasjonalt sammenligningsgrunnlag.
Stopp og tenk
Det at vi ikke var i stand til å møte en eneste muslim som støtter Charlie Hebdo-tegningene, bør få oss til å stoppe og tenke. Denne lille undersøkelsen indikerer også at organisasjoner som LIM ikke har nok informasjon om hvordan innvandrere og minoriteter tenker. Dette på grunn av at vi ikke har nok ressurser. Hvis Sylo Taraku hadde finansiering, så ser jeg ikke noe som hindre ham i å utføre en mer omfattende og pålitelig undersøkelse.
På den annen side var erfaringene med denne undersøkelsen interessant. Vi ga folk god tid til å uttrykke sine tanker og minnet dem om ytringsfrihet, men svarene vi fikk var raske, presise og uten tvil.
En ung mann med break dance-look sa “Jeg forstår ikke Charlie Hebdos intensjon. Hvis de ønsker å løse problemene i islam, så burde de gjøre moro av muslimer og ikke profeten. Dette er en provokasjon.”
En annen viktig sak er hvordan deltagerne omtalte terrorsaken. De fleste sa: “Jeg støtter hverken Charlie Hebdo-tegningene eller volden” – selv om vi ikke spurte om deres syn på terrorismen.
Forventer respekt
De fleste vi kom i kontakt med, var i utgangspunktet svært skeptiske til spørreundersøkelsen. Når voksne med muslimsk tilhørighet hører navnet Charlie Hebdo eller Mohammed-karikaturer, blir de nervøse. Yngre folk derimot var lettere å få til å uttale seg om saken og de virket langt bedre informert om det som hadde skjedd i Frankrike. Et annet felles synspunkt for respondentene kan sammenfattes slik: “Vi ser på profeten og religiøse symboler som hellige, og vi fornærmer ikke de verdiene. Derfor forventer vi den samme respekten fra andre.”
Hva nå?
Denne forundersøkelsen gir ikke sikre eller tilstrekkelige svar. Likevel gir den en viss innsikt i hva folk mener. Angrepet på Charlie Hebdo beviste en ting: Tilsvarende angrep kan skje andre steder i Europa av lignende årsaker som skaper konflikt. Derfor bør institusjoner jakte på fakta om disse sakene istedet for å overse dem. For eksempel kan Universitetet i Oslo stille sine studenter med muslimsk tilhørighet de samme spørsmålene som vi har stilt. Det vil være en sikker og billig måte å samle inn kunnskap på.
Oversatt av Sjur Cappelen Papazian
