- – De som underviser i Koranen, er ikke imamer - 14.12.2016
- – Homofile er velkomne i moskeen - 25.10.2016
- Central Jamaat e Ahle Sunnat - 29.03.2016
Den kristne verden gikk gjennom renessansen (gjenfødsel) fra det 14. til det 16. århundre, noe som innebar overgangen fra middelalderen til den moderne tid. Renessansen i Europa betydde et viktig brudd med oldtidens holdninger og verdier.
I likhet med Europa i middelalderen er den muslimske verden i dag under sterk kontroll av religiøse ledere. Moskeer spiller en sentral rolle når det gjelder å kontrollere befolkningens liv, slik kirkene gjorde i sin tid. Muslimer lider under sharialovenes dominans. Brutalitet i form av terror, tortur, massedrap, offentlige henrettelser og halshugging tyder på at den muslimske ekstremismens verden er i ferd med å kollapse helt og desperat kjemper for å redde seg selv.
Den muslimske verden gjennomgår uutholdelige smerter i det man kjemper for å føde en fredelig, menneskevennlig og sekulær religion. Det er full krise i denne delen av verden. Det er konflikt innad – og utad med resten av verden.
Det muslimer nå må gjøre, er ikke bare å ta avstand fra vold og terror, men å forkaste og bli kvitt de voldelige versene i koranen for godt.
Muslimene selv ved fronten
Ekstremismen representerer den gamle utdaterte og voldelige versjonen av islam. Mot ekstremistene står liberale og moderne muslimer, som kjemper for demokrati, menneskeverd, likestilling og humanisme. Det er feil å påstå at muslimske ekstremister er i krig bare mot vestlige land og vestlige verdier. Drapet på 21 egyptiske fiskere og massedrap på kurdere tyder på det motsatte.
Ved frontlinjen står muslimene selv. De er i full krig mot ekstremismen og terrorgruppene som herjer i flere land. Og det er muslimene som er hardest rammet av brutaliteten og terroren i hverdagen. Liberale muslimer viser omverdenen at en islam ikke er identisk med vold og terror. Men de er også involvert i en kamp på liv og død mot den muslimske ekstremismen. De trenger støtte fra omverdenen i denne kampen.
Liberale muslimers rolle
Vi kan ikke kalle dette en religionskrig, men en krig forankret i ideologier med ulike syn på seg selv og på omverdenen. I denne krigen ser vi at all ondskap og vold som ligger i den utdaterte versjonen av religionen, kommer til overflaten, og at muslimer blir bevisst på hvilke deler av koranen som ikke hører hjemme i dette århundre.
Ekstremismens ideologi står på den ene siden og de demokratiske verdiene på den andre i denne krigen. Den muslimske ekstremismen får sin forankring, næring og støtte i de muslimske konservative miljøene. Ekstremismen ble ikke til over natten og forsvinner heller ikke uten videre. Unge muslimers søken etter kunnskap om islam fører dem til disse konservative miljøene, og det er her radikaliseringsprosessen begynner. Nedkjempingen krever grunnleggende planer som må ta sikte på å eliminere de kildene som ekstremismen trekker sin næring fra i dag. Dette kan kun skje hvis man har de rette alternativene å gripe til.
Vanlige og liberale muslimer spiller en viktig rolle når det skal skapes et alternativt miljø som tilfredsstiller unge muslimers behov for kunnskap om sin opprinnelige religion. Islam må presenteres på en helhetlig måte. Unge muslimer trenger å lære om denne religionen på godt og vondt. Islamundervisningen skal ikke være preget av manipulering, derimot må alle fakta som står i koranen legges på bordet. Det som er brukbart skal beholdes, og det forkastelige, skal tas bort. Denne kritiske tilnærmingen kan det undervises i ved muslimske privatskoler, som jeg tidligere har tatt til orde for at det bør opprettes flere av.
Mulig med reform
Det muslimer nå må gjøre, er ikke bare å ta avstand fra vold og terror, men å forkaste og bli kvitt de voldelige versene i koranen for godt. Islam må fornyes og kultiveres slik at vold og brutalitet ikke lenger har noen plass i teologien. Islam må i fremtiden bli en fredelig religion, ikke bare i teorien, men også i praksis. Hvis dette ikke skjer, vil ikke muslimer lykkes med å tilpasse sin religion til resten av verden.
Bahai-religionen er et eksempel på at det går an å reformere og forvandle en islam i fredelig retning. Bahai-religionens hovedfokus er fred på jorden. Den oppfordrer mennesker til å følge etiske prinsipper og høy moral. De legger vekt på likestilling mellom kjønnene og ulike menneskeraser, og satser på en fredelig utvikling og fremgang for menneskeligheten. Bahai har vært en av verdens mest forfulgte og undertrykte religioner helt fra opprettelsen. Bahaier blir systematisk trakassert, fengslet, torturert, henrettet og nektet enhver rettighet under det islamske regimet i Iran og andre muslimske land. Men bahai er i dag blant verdens mest fredfulle religioner. Bahaienes sterke kjærligheten til fred hadde ikke vært mulig uten den reformerte versjonen av koranen som ble lansert av Baha’u’llah (profeten til Bahai-religionen) på midten av 1800-tallet i form av en ny religiøs bok. Bahaienes mot og utholdenhet i den islamske verden burde verdsettes og støttes av alle, og det de har gjennomgått, bør inspirere alle muslimer.
Enkelte påstår at det ikke finnes vers i koranen som oppfordrer til vold og drap. I så fall vil jeg stilt spørsmålet: Hvordan er det da mulig å ha så mange voldelige grupperinger innenfor islam? Fra kjente politiske systemer og regjeringer i land som Saudi-Arabia, Iran, Irak, Afghanistan, Sudan som utøver sin makt i henhold til sharialover, til de mest fryktede terrorgruppene som Al Qaida og IS og mange andre, tyder på at det må være noe i koranen som kan knyttes til voldsutøvelse.
Selvmotsigende vers som oppfordrer til vold
Et sentralt budskap i koranen er oppfordringen til jihad. Gjennom de store og små kapitlene i koranen leser vi at det er en plikt for enhver muslim å kjempe for at islam skal dominere hele verden. Når man leser disse versene blir man forvirret. Skal man ty til vold mot vantro (kafer), eller ikke? I så fall; hvem er vantro og hvor skal man kjempe mot dem? I motsetning til disse voldsoppfordrende versene har vi vers (surah Bagara/256) som sier det helt motsatte og nekter enhver voldsbruk mot vantro.
De mest direkte versene som oppfordrer til voldsbruk, finner vi i de store Surah, Bagara/193 og 90, Tawbah/73 og 29, Anfal/39 og 75, tahrim/9 osv. Disse versene deles i to grupper som kalles de absolutte, som er gjeldende for enhver tid og sted, og de relative, som er kontekstavhengige og er betinget til visse omstendigheter. For eksempel sier koranen i Bagara/90 og Anfal/75 rett ut at når muslimer blir angrepet, mishandlet og undertrykt av de vantro, må de ta frem våpen og gå i jihad for å forsvare seg og for å fjerne undertrykkerne og tyrannene. Mens i andre vers, som for eksempel Bagara/193, Tawbah/29 og 73 og Tahrim/9, pålegges alle muslimer å ta frem våpen og kjempe mot vantro overalt i verden: “Finn dem (de vantro) hvor de befinner seg, og drep dem.”
Mens konservative muslimer prøver å tolke sider av koranens lære som ikke er forenlig med det vestlige postmoderne samfunnets verdier, tar liberale muslimer modige valg og forkaster disse.
Dynamikken ved en religion ligger ikke bare i tolkninger, men i tilpasning og forkastelse av det foreldete og uakseptable. De som tror at profeten Mohammed ville rådet muslimer som lever i liberale og trygge samfunn i 2015 til å beholde de konservative forholdsreglene som var gjeldende for 1400 år siden, fortjener at kritisk tenkende muslimer setter spørsmålstegn ved deres forståelse av koranen.
Straffer ofre istedenfor forbrytere
Man kan sitere flere vers i koranen (surah Noor, Ahzab) som påbyr hijaben. Jeg mener med stor sikkerhet å kunne si at hos flertallet av muslimer slik vi ser rundt oss, er bruk av hijab ikke lenger aktuelt. De som vil praktisere bruk av hijab etter et kriterium nevnt i koranen for 1400 år siden, har sine argumenter fra den konservative tolkningen av koranen. Ifølge konservative muslimer, beskytter hijab kvinner mot voldtekt.
For å illustrere de konservatives totalt misforståtte tankemåte trenger vi ikke gå lenger enn til den norske gruppa IslamNet, som kommer med et “genialt” eksempel på at hijab stopper voldtektsforbryteren.
Anta at to like vakre tvillingsøstre går nedover gaten. En av dem er kledd i den islamske hijaben. Den andre søsteren har på seg vestlige klær, et miniskjørt. Rett rundt hjørnet er det en alminnelig mann, kjeltring, eller kanskje en voldtektsforbryter som venter på et offer. Hvem vil han prøve seg på? Naturligvis vil han prøve seg på kvinnen i miniskjørtet. Slike klesdrakter er en indirekte invitasjon til det motsatte kjønn for usømmelig oppmerksomhet. Koranen har rett når den sier at hijab forebygger trakassering av kvinner. (Hentet fra Islam Nets hjemmeside, min utheving)
Denne type argumentasjon legger skylda utelukkende på offeret. Hva slags syk mentalitet må folk ha for å argumentere slik? Hva slags ville dyr er mannfolk med slik tankegang, må vi spørre konservative muslimer som støtter denne argumentasjonen. Hvis årsaken til voldtekten ligger hos offeret og ikke hos voldtektsforbryteren, så lurer jeg på om det ikke er bedre å sperre inne kvinner i hjemmene sine? Da ville problemet med voldtekt forsvinne for godt…
For å dokumentere at hijaben reduserer antall voldtekter kommer IslamNet med et enda mer interessant eksempel. I et diagram sammenligner de antall voldtekter i USA, Norge, Marokko og Saudi-Arabia. USA har høyest antall voldtekter og Saudi-Arabia og Marokko ligger lavest. Man må være naiv og uvitende for å trekke slike tåpelige konklusjoner. Til konservative muslimer vil jeg si at i deres drømmeland Saudi-Arabia, Iran, Irak og Marokko er det kriminelt å voldta, men like kriminelt å bli voldtatt. Ettersom de som blir voldtatt, blir sett på som skyldige, er det kanskje ikke rart at voldtektsofre ikke vil anmelde voldtektssaker? Har IslamNet ikke fått med seg hvor mange voldtektsofre i Iran eller Saudi-Arabia som blir straffet, istedenfor den virkelige gjerningsmannen, nemlig voldtektsforbryteren? Og har de ikke fått med seg at det fortsatt er tabu å snakke om voldtekt i disse muslimske landene?
Takket være likestillingen og feministiske bevegelser i vestlige land er ikke voldtektssaker lengre like tabubelagt i Norge og Vesten.
Vold i sharia
Under islamsk lovgivning er det dødsstraff for en som blir dømt for å ha utøvd voldtekt. Mange blir forskrekket da de hører om denne «brutale» straffen. Noen sier til og med at islam er en nådeløs og barbarisk religion! En kan stille følgende spørsmål til ikke-muslimene som mener dette: Anta, måtte Gud forby, at noen voldtar din kone, din datter eller din mor. Du får være dommeren og voldtektsforbryteren står foran deg i retten. Hvilken straff vil du gi ham? De aller fleste vil svare at de vil gi ham dødsstraff. Noen vil muligens til og med gå så langt at de vil torturere ham til døden. Men hvis det samme skjer med en annens kone, datter eller mor, sier du at dødsstraff er barbarisk.(IslamNet)
I motsetning til lovene i sekulære og demokratiske politiske systemer tar sharialoven utgangspunkt i en bok som det ikke engang er enighet om tolkningen av blant muslimer selv. Begrepet «islamsk lovgivning» impliserer at denne lovgivingen kun er ment å være for muslimer i muslimske samfunn. Så spørsmålet er: finnes det ikke andre mennesker med en annen trostilhørighet i et samfunn enn muslimer? Hvis det finnes, må de da også følge sharialoven?
For vanlige og liberale muslimer virker sharialoven like fiendtlig og uakseptabel som for den ikke-muslimske befolkningen. Slike udemokratiske lover kan kun praktiseres i konservative muslimske land og i områder kontrollert av grupper som IS.
Sharialover som praktiseres i Saudi-Arabia, Iran og noen andre muslimske land i dag, er basert på vold og spredning av voldelig kultur. Dødsstraff for voldtekt, amputering for tyveri, steining av både kvinner og menn for utroskap er bare noen få eksempler på umenneskelige, brutale og barbariske reaksjoner det åpnes for ifølge konservatives forståelse av sharia. (Straff for seksuelle forhold utenfor ekteskap: Surah Forghan, ayah/68. Alnoor, ayah/2-3, surah Nisa, ayah/15-16. Straff for kvinner som ikke følger mannens ønske, Surha Nisa ayah/34.)
Et deprimerende punkt til slutt: Selv de konservative muslimene som oppfordrer muslimer til å kjempe mot ekstremismen, tar utgangspunkt i voldelige metoder. Al Azhar, et meget viktig lærersted i Kairo, oppfordrer til å korsfeste og kappe et bein og en arm av IS-terrorister. Vold avler vold, og slike straffer vil bare føre verden inn i en ond sirkel som aldri tar slutt. Det må settes en strek over de foreldete og voldelige versene i koranen for godt, og muslimske ungdommer må lære å leve i fred med mennesker som ikke har samme tro som dem selv.