Adolfsen-staten

Tor Brekke, direktør for Hero Norge AS og Hero Holding AS, virker fornærmet over at jeg i Utrop 20.11. kommer med «påstander» om at Hero Norge AS og deres eiere i Adolfsen-gruppen jobber for å øke profitten. Tor Brekke har selv stolt stått fram i flere av landets største aviser under overskrifter som «Milliardærer tar norsk asylbutikk til Europa» (Aftenposten 12.9.2015).

De som driver butikk i størrelsesorden Adolfsen-gruppen, driver for å få avkastning på kapital. Om det er finans- eller eiendomsnæring, hotell, flyktninger, helse, bemanningsbyrå eller omsorg, betyr mindre for eierne. Det går på hvor de tjener best og har tryggest markeder. Flyktningmarkedet er et slikt marked. Hero Norge AS ble tappet for 98 millioner kroner egenkapital i 2014, etter at Adolfsen-konsernet kjøpte kjeden for 200 millioner kroner, ifølge Adresseavisen 11.11.). Majoriteten av disse pengene ligger i eierselskapet som Brekke selv er direktør for.

Dekker hele verdikjeden
Hver tredje asylsøker vinnes gjennom anbud av Hero. Adolfsen-gruppen og Hero-direktør Brekke er dyktige forretningsfolk. De har laget et konsern som kan tilby velferdsordninger i hele verdikjeden. Med flyktningmottak, 70.000 tolkemøter (i 2014), kursing og arbeidsformidling, og som arbeidsgiver gjennom egne virksomheter eller tidligere eier ISS Norge. En flyktning leve et helt liv innafor veggene til samme konsern. Her kan vertskap, lærer, tolk og arbeidsgiver sitte på alle sider av bordet.

Jo fortere folk kommer i arbeid, jo bedre går integreringen. Hero hjelper folk i arbeid, men inn i sektorer som er veldig utsatt for sosial dumping, usikre ansettelsesforhold, ringevakter og deltid. Arbeidsforhold innen disse sektorer er alt annet enn likeverdige og åpne.

Dette bør bekymre. Ikke Hero-direktør Brekke og Adolfsen-gruppen, men norske politikere og norske kommuner. Skal Adolfsen-gruppen ta over for velferdsstate? Blir det integrering, eller blir det parallelle samfunn?

Tør vi fortsette?
Her er vi ved saken kjerne. For de kommunene som velger å drive flyktningmottak selv tar utgangspunkt i det samfunnspolitiske oppdraget som bosetting og integrering i det norske samfunn er. De ser det ikke som et forretningsområde.

Slik vi har bygget opp og tenkt velferdsstaten, skal offentlige ytelser gripe inn i hverandre og hjelpe mennesker til å bli aktive deltakere i vårt samfunn, med rettigheter og plikter. I tjenestekjeden som Adolfsen-gruppen har bygget opp for flyktninger, tar et kommersielt selskap over en tredel av våre asylsøkere og fremtidige landskvinner og menn. Vi kan kalle det Adolfsen-staten.

Dette er et politisk valg. Stortinget bør svares på om vi tør å fortsette denne praksisen.