Foto: Madina Institute
Man ser det igjen og igjen, at Guds navn blir brukt til å legitimere blodbad, nylig i Frankrike, Libanon og Mali. Og tidligere i Egypt, Irak, Libya, Nigeria og nesten hver dag i Syria og Irak, ja listen blir fort lang.
Nok en gang er vi vitne til en fullstendig feiltolkning av islam og profeten Muhammads lære. Islam blir brukt som et middel for å fremme politiske interesser og akkumulere autoritær makt. Dette resulterer i at religionen islam nok en gang blir fremstilt som negativ og voldelig. Nå er det på tide å endre diskursene som råder mot islam og fremme hva islam egentlig går ut på.
Islam fordømmer terrorisme
“Den som dreper et menneske, skal anses som om han hadde drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som om han hadde reddet hele menneskeheten.” (Koranen 5:32). Dette velkjente koranverset uttrykker spesifikt at man ikke skal ta et menneskeliv.
Islam blir brukt som et middel for å fremme politiske interesser og akkumulere autoritær makt.
Det finnes hundrevis av beretninger (hadith) der profeten Muhammad (fvmh) advarer mot bruk av vold. Et godt eksempel er hadithen som er berettet av Imam Bukhari og Imam Muslim:
”Den første handlingen folk vil bli ansvarlige for på dommedagen, er utøvelse av blodbad.”
Denne beretningen helliggjør kategorisk livet til alle mennesker (uavhengig av tro eller bakgrunn). Dette er selvinnlysende, ingen religion fremmer eller anerkjenner drap på uskyldige, heller ikke islam.
Enhver tolkning og forståelse av hellige islamske tekster (Koranen og autentiske sunnah) som ikke er basert på kjærlighet og betingelsesløs barmhjertighet, er en illegitim tolkning.
Ekstremisme vs kjærlighet
Terror som blir utført i islams navn, er på ingen måte i samsvar med de grunnleggende prinsippene i religionen. Håp, kjærlighet og betingelsesløs barmhjertighet er kjerneelementer i islam, og enhver handling som ikke er basert på disse prinsippene, er uforenlig med religionen islam.
Det som har skjedd, er helt forferdelig, og vi må ikke la disse hendelsene spre frykt eller hat blant oss. Ekstremister søker å spre frykt og hat, det er det de vokser på. Det er med andre ord det de vil, nemlig fragmentere og polarisere samfunnet i to kategorier: ”oss” og ”dem”.
Dette er noe vi må forhindre og kontinuerlig jobbe med for å ivareta de demokratiske verdiene. Vi må internalisere kjærlighet og toleranse overfor hverandre.
Nok snakk!
Kjære landsmenn, muslimer og ikke-muslimer, det er på tide å stå sammen og eliminere det økende hatet og jobbe mot ekstremismen som eksisterer i vårt samfunn. Vi må forhindre at samfunnet blir mer polarisert og at hatet vokser frem. Det snakkes høyt og lavt om ekstremisme, fremmedfrykt, fordommer, at det brenner i islams hus og så videre. Det brenner i islams hus og de voksende flammene kan slukkes med mer åpenhet, dialog, kjærlighet, kunnskap blant annet i form av handlinger med nyere og bedre plattformer. Det nytter ikke å bare skrike av full hals, nå må vi handle. Man må handle og ikke bare fordømme. Det er på tide å skape en plattform der man debatterer kritisk, men også forebygger problemene vi står overfor i dag.
Det snakkes lite om samarbeid på tvers av religioner og organisasjoner, forsoning og hvilke spesifikke tiltak vi kan implementere. Saken er at alle organisasjoner fordømmer, men ingen av dem fordømmer sammen. Egne interesser, medlemstall og kappløp om økonomiske tilskudd splitter oss, og landsbykultur i moskeer vil slettes ikke være effektivt i tiltak mot ekstremisme. Moskeer og andre religiøse instanser må møtes på tvers av egne interesser og kunne arbeide sammen på en felles plattform. Moskeene må ikke bare være et sted for bønn, men også sosiale aktiviteter i nabolagene, tett kontakt mellom bydelen, kommunen, lokale etater og religiøse sentra er essensielt i dette arbeidet. Vi vil fjerne ekstremisme og ikke bare skyve det til siden. Fordømmelseskortet fungerer ikke, og det må skje progressivt arbeid blant alle muslimske institusjoner.
Det er på tide å komme med konkrete tiltak og svar på våre utfordringer.
Prioritering av egne interesser?
Det finnes mange etablerte organisasjoner, og mange av dem har lenge hatt definisjonsmakt og ressurser til å få ting gjort. Men i realiteten har de nærmest vært i dvale eller passive tilskuere overfor ulike utfordringer mange norske muslimer møter på i dag. Dette er utfordringer som identitetsforvirring, eksponering for ekstremistiske holdninger, moskeer som ”sover”, fenomenet ”Shaykh Google” og en rekke andre problemområder. Dette har muligens fått enkelte til å bli ekstreme og velge en gal vei. For når imamer som har vært i Norge i nærmere 20 år, men ikke kan snakke norsk eller forstå hvilke utfordringer ungdommene står overfor i dag, så har vi et problem. Når moskeene er passive, vil ungdommene søke kunnskap fra andre medier og kan dermed bli forvirret.
Det må skje en forandring!
For å ta tak i disse problemene må flere instanser involveres, det må etableres dialog på tvers av instanser og trossamfunn. Vi har alle et samfunnsansvar. Moskeene må vekkes til live. Det er på tide å komme ut av dvalen. Det må implementeres ulike aktiviteter ungdommene kan delta i, og det teologiske aspektet må frontes enda mer. Ungdommene må søke riktig kunnskap fra teologer som vet hva de snakker om, ikke bare søke vilt på internett eller bli villedet av personer som kamuflerer seg som imamer og fremmer misforståtte verdier. Ungdommene må ha en plattform der de kan stille kritiske spørsmål og søke kunnskap. Moskeene har en sentral rolle som informasjonsforvalter, og da må de også kvalitetssikre og kunne strekke ut en hånd for ungdommen. Ellers vil vi miste flere til ekstremismen.
Tiltakene vi foreslår
For det første er det viktig at man integrerer seg i det samfunnet. For det andre er det viktig å samarbeide med lokalsamfunnet (nabolaget, skolene, etatene, institusjoner osv.) og arrangere ulike aktiviteter for ungdommer og andre. Det er viktig at man er åpne og varme overfor alle, og særlig fokusere på utdanning. For med mer kunnskap skapes det toleranse, og fordommer bekjempes. For det tredje har som sagt moskeene/religiøse sentra en sentral rolle, og må være en plattform for alle der man kan søke kunnskap om religionen og få riktig informasjon fra sikre kilder. Moskeen skal med andre ord være et knutepunkt. For det fjerde er det viktig at man viser nulltoleranse for hat, vold og farlig retorikk, og man må varsle dersom man oppdager at enkelte er i faresonen eller noe kan skje. For det femte er det viktig at man ikke sprer hat eller polariserer. Husk at med toleranse og kjærlighet kan man løse alle mulige problemer, det er viktig at man respekterer hverandre og bygger broer på tvers. Så, til sist, trengs det å vekke til liv solidaritet og dugnad, både blant muslimer og resten av befolkningen.
Madina Institute satser på dialog!
Madina Institute er et godt eksempel på en organisasjon der dialog og åpen plattform er høyt prioritert. I løpet av et år har vi hatt over 20 arrangementer, blant annet store seminarer mot ekstremisme (er islam en religion for fred eller ekstremisme?), identitet (norsk og muslim: er det mulig?), ekstremismens gamle ansikter og nye løsninger på UiO-festivalen 2015, dekonstruksjon av ekstremisme, moskeens rolle i dagens samfunn og mye mer. Det har også blitt holdt diverse akademiske (teologi) og kunstneriske kurs (tyrkisk kalligrafi), samt et veldedighetsprosjekt (17. maifrokost til trengende).
Vi har invitert verdens ledende lærde som Shaykh Dr. Muhammad al Ninowy, Shaykh Atabek Shukurov, Shaykh Sulaiman Van Ael samt andre unge og fremadstormende lærde. Dette har blitt gjort i fem ulike byer, ved fire universiteter, i flere store moskeer og i samarbeid med mer enn 11 organisasjoner. Dialogarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (Oslo og Trondheim), Universitetet i Oslo, Studentprestene i Trondheim, Muslimsk studentsamfunn i Stavanger, Bergen og Trondheim og mye mer.
Det har også vært en rekke åpne arrangementer for unge norske muslimer om temaer relatert til deres hverdag, hvor de får muligheten til å stille kritiske og viktige spørsmål og få sine svar.
Det viktigste er å ha åpenhet, spre kjærlighet, toleranse og vise respekt overfor hverandre. Madina Institute ønsker å være en brobygger og en viktig ressurs for det norske samfunn. Det er på tide å handle i praksis, heller enn å snakke.
