Foto: Fanney Antonsdottir
- Gullstolens tale - 01.02.2016
Vi skriver ferdigoppsummert året 2016s første måned. Her kan man konkludere med at begrepene gullstol og godhetstyranni forlengst har gjort sitt inntog som moralske overdommere i innvandringsdebatten.
Jeg hørte en viss statsråd som mente den såkalte gullstolen ikke kunne bære inn folk over grensen og inn i Norge. Kremt…vedkommende skulle sett den på nyttårsaften. Ikke bare syrere, eritreere og afghanere, men også noen fulle svensker og flere titalls kilo fyrverkeri fikk jeg inn uten at tollvenesets ansatte beveget så mye som en ansiktsmuskel.
Godhetstyranniet, ja det har det vært snakket om lenge. De pakistanske søtsakene fra sjappene på Grønland kan være overveldende. Noen og hver kan gå lei. Og de avreagerer med å ønske sine medmennesker til helvete. Eller rettere sagt at de forblir der. Hyggelig nok.
Kjiphetstyranniet som alternativ?
Men skal man først slå et slag for kjiphetstyranniet på sosiale medier så burde man i det minste kunne uttrykke seg ordentlig. Kjipingene burde søke tilflukt for sine språklige tilkortkommenheter med å søke hjelp hos en tekstdoktor. I så fall er Christine Calverts språkkurs et særdeles godt integreringstiltak. Her kan man få hjelp med sine språklige, og hvem vet, kanskje også med sine relasjonsmessige utfordringer. Kanskje finnes det en rød tråd mellom språkmangel og grunnleggende empatimangel?
Saudiene og iranerne ser ut til å ha funnet veien fra sabelrasling til litt grensesprengende samarbeid. For kjipingene på sosiale medier burde dette være en kakefest i konspirasjonsteorier. Hvem kommer til å støtte hvem? Vil USA og Israel trekke i trådene? Og, viktigst av alt, vil konflikten nå føre til at jeg må bære inn skjeggete iranske mullaer og heldekkede saudi-damer sammen med sprit, gummibjørner og drita fulle uansvarlige nordmenn på Strømstad-getaway? Tiden vil vise.
En ting er ihvertfall sikker. Ikke bare statsråder, men også regionale stormakter ser ut til å ha funnet veien til kjipheten. Lars Kilevold, som en gang på 80-tallet sang tidenes kanskje mest dystopiske norske hitlåt, må nå gni seg i hendene av pur tragikomisk glede over tingenes tilstand i Norge. Og rundt omkring i verden.
Så, inntil neste gang,
Mr. Z
