Fremdeles store utfordringer for romanifolket

De historiske feilgrepene og overgrepene overfor denne folkegruppen har vært godt kommunisert i media i kjølvannet av Tater-/romaniutvalgets rapport (NOU 2015:7) som nå er på offentlig høring. Det er ikke kommet like godt fram at utvalget, som var ledet av Knut Vollebæk, også avdekket store utfordringer for folkegruppen i dag.

Utbredt mistillit til myndighetene

Mange av dagens utfordringer har sammenheng med den hardhendte assimileringspolitikken på 1900-tallet. Som rapporten fra 2015 viser, ble bånd mellom barn og foreldre bevisst brutt, blant annet som et middel for å bekjempe folkegruppens reisende livsform. Rapporten viser også at det er en utbredt mistillit til norske myndigheter blant romanifolket/taterne, som konsekvens av politikken som har vært ført. Mistilliten går i arv også til oppvoksende generasjoner som hører om det som er skjedd, og som i tillegg opplever diskriminering og nedlatende holdninger i dag. Vi har også fått ny kunnskap om det lave utdanningsnivået og den dramatiske dødeligheten blant dem i denne folkegruppen som ble mest direkte rammet av assimileringspolitikken.

Avvist
Rapporten avdekker også en kunnskapsmangel som befester fordommer mot gruppen, og som igjen leder til mobbing og diskriminering i arbeidslivet, på boligmarkedet og på andre områder. En kvinne ble avvist som jobbsøker, «ikke på grunn av deg som person, men fordi du er av taterfolket». Flere har opplevd å bli avvist på campingplasser fordi de «ikke tar imot slike», eller fordi «det er fullt», selv om dette ikke er tilfellet. Kunnskapsmangelen er selvforsterkende ved at mange er redde for å fortelle om sin tilhørighet av frykt for å bli mobbet.

Lite i læreplanene
Institutt for samfunnsforskning (ISF) har tilsvarende avdekket at det i dag er lite eller ingen informasjon om nasjonale minoriteter generelt og om romanifolket spesielt i læreplaner og lærebøker for ungdomsskolen og videregående skole. Tater-/romaniutvalgets rapport konkluderer derfor med at undervisningen om nasjonale minoriteter må styrkes både i lærerutdanningen og i skolen, og at det er behov for et kunnskapsløft blant ulike grupper offentlig ansatte. Mange vet ikke hvem romanifolk/tatere er, selv om de kom til Norge for cirka 500 år siden.

Fungerer ikke i praksis

Få kjenner til de rettighetene de har etter Europarådets rammekonvensjon til beskyttelse av nasjonale minoriteter. Vollebæk-utvalget påpekte at eksisterende ordninger for rettshjelp og annen bistand til dem som opplever diskriminering, ikke fungerer tilfredsstillende i praksis, og Norge har flere ganger fått kritikk for at det ikke gjøres nok for å forebygge diskriminering nasjonale minoriteter.

Det er behov for mer kunnskap om forebygging mot fordommer og diskriminering, og minoritetene det gjelder, må bli involvert. Kommunal- og regionaldepartementet holder denne våren ti åpne høringsmøter med tater-/romanifolket rundt om i landet. Der kan alle som ønsker det, gi innspill til hvordan staten kan følge opp utvalgets rapport.

Høringsmøtene er et godt initiativ, men videre oppfølging vil handle om konkrete tiltak. I tillegg trengs langsiktig forskningssatsning og styrking av menneskerettighetsundervisning og minoritetskompetanse i profesjonsutdanningene. Slik legges grunnlaget for en kunnskapsbasert minoritetspolitikk som sikrer menneskerettigheter og likeverd i praksis.

Innlegget sto først på trykk i Klassekampen 15. februar. Republisert etter avtale. 

Om forfatterne: 
Inga Bostad er direktør Norsk senter for menneskerettigheter, UiO
Ingvill T. Plesner er seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO