UEFA forskjellsbehandler Palestina

UEFAs forskjellsbehandling av det palestinske nasjonalflagget var igjen i fullt fokus denne uken da Glasgow-gigantene Celtic ble truet med bøtelegging. Årsaken var et levende skjold av palestinske flagg under hjemmekampen mot israelske Hapoel Be’er Sheva under en Champions League-kamp foran 60 000 tilskuere.

Høringen i UEFAs «Control, Ethics and Disciplinary Body» finner sted den 22. september der straffereaksjonen blir utmålt. Å vifte med Palestinas nasjonalflagg er visst en forbrytelse ifølge fotballmyndighetene som anklager Celtic for å bryte artikkel 16 (2) i UEFAs disiplinære regler, som «forbyr ytringer som ikke er passende på sportsarrangement, spesielt politiske, ideologiske, religiøse, støtende eller provoserende».

Det er nokså forbausende at europeiske fotballmyndigheter velger å definere Palestinas nasjonalflagg som et ulovlig banner. Hvorfor er det kun det palestinske nasjonalflagget som oppfattes av UEFA som politisk, støtende eller provoserende? Dette er det samme flagget som vaier utenfor FN-bygningen i New York, og som nylig ble båret inn under åpningsseremonien i OL. Det smaker sterkt av forskjellsbehandling og kan fort oppfattes som et forsøk på å kriminalisere palestinernes nasjonale symboler.

Ikke første gang
Det er ikke første gang Celtic-supportere har kommet på kant med UEFA for å vise sin solidaritet med palestinerne. Klubben ble straffet med en bot på £ 16 000 i 2014, da supporterne markerte sin støtte for palestinerne med bannere og flagg i kampen mot KR Reykjavik under Israels blodig angrep på sivilbefolkningen i Gaza.

I forkant av kampen mot Hapoel Be’er Sheva ble supporterne og klubben utsatt for en propagandakampanje uten like. Den israelske ambassaden i London advarte mot en støttemarkering for Palestina og minnet klubben på returkampen en uke senere i Be’er Sheva. Skotsk politi truet med å fengsle folk med palestinsk flagg, og avisoverskriftene minnet leserne på at Celtic tidligere har måttet betale heftige bøter for å ha vist solidaritet med palestinerne.
Celtic er irenes lag i Skottland, og supporterne har lange tradisjoner for å stille opp til støtte for palestinernes frigjøringskamp. De ser de historiske parallellene mellom Irland og Palestina – kolonisering, okkupasjon, undertrykkelse og en liten nasjon som kjemper en lang frigjøringskamp mot en stor okkupasjonsmakt.

Svaret på presset kom i form av en stor bølge av palestinske flagg under kampen. Kanskje den største markeringen noen gang. Sosiale medier sørget for at bildene skapte oppmerksomhet verden rundt, og etter hvert måtte såkalte «mainstream media» også dekke saken. En egen hashtag #ThanksCelticFans trendet i flere verdensdeler i flere dager. Bannere i Celtics grønne og hvite farger der palestinerne takket supporterne, dukket opp på Vestbredden og i Gaza og i videofilm fra flyktningleirene.

Innsamlingsaksjon blant supporterne
Når den forhåndsvarslede UEFA-uttalelsen om at klubben skulle straffes økonomisk, nådde nyhetsmeldingene, svarte Celtic-supportere med å starte en egen innsamlingsaksjon med hashtag #matchthefineforpalestine. Ikke for å betale boten, men for å samle inn penger til organisasjonen Medical Aid for Palestinians og kultursenteret Lajee i flyktningeleiren Aida i Betlehem, som Celtic-supportere har samarbeidet med i flere år.

Supporternes opprinnelige mål på 15 000 britiske pund ble nådd på noen få timer – få store bidrag, men mange som bidro med litt. Og antall bidragsytere steg raskt. Innsamlingsaksjonen avsluttes om noen få dager, og hittil har det blitt samlet inn vel 10 ganger så mye som forventet – 160 000 pund – over NOK 1 740 000. Mange små beløp fra enkeltpersoner, til sammen 9 000 bidragsytere – det forteller noe om solidaritetsarbeidet til Celtic-supportere.

Den overveldende støtten til innsamlingsaksjonen tolkes av supporterne som at klubben har den nødvendige moralske støtten fra grasrota til å nekte å godta en eventuell bot. Noen supportergrupper har alt begynt å undersøke mulighetene for å føre en rettsak mot UEFA for å diskriminere mot Palestinas nasjonalflagg.

Fotball og propagandamaskin
Ute på fotballbanen sørget en imponerende 5-2 hjemmeseier for Celtics avansement til gruppespillet i Mesterligaen, og Hapoel Be’er Sheva måtte være fornøyd med plass i Europaligaen sammen med et annet israelsk lag, Macabbi Tel Aviv. De to israelske lagene skal nå spille kamper i England, Italia, Tsjekkia, Irland, Nederland og Russland.

Den israelske propagandamaskin, utenrikstjenesten og ambassadene rundt omkring jobber nok på spreng for å hindre at solidariske fotballsupportere i andre klubber ikke blir inspirert til å følge Celtics eksempel. Det er muligens allerede for sent.

To dager etter Celtic-kampen ble det israelske laget Beitar Jerusalem, kjent for sine anti-palestinske supportere, møtt med dusinvis av palestinske flagg i kampen mot St Etienne i Frankrike. Propagandamaskinen til okkupasjonsmakten Israels har fått enda en ny hodepine. Fotballverden vil følge nøye med på høringen den 22. september. Avgjørelsen har betydning for UEFAs troverdighet som et politisk nøytralt fotballforbund.

Det er fortsatt mulig å bidra til innsamlingsaksjonen  – her. 

“Irenes” lag
Celtic er irenes lag i Skottland og ble stiftet på Glasgows østkant i 1888 av irer på flukt fra hungersnød og undertrykkelse. Hovedformålet var å samle inn penger til østkantens fattige. Det irske flagget har alltid vaiet over Celtic Park – ved siden av det skotske – og når selve banen trenger fornying, hentes den sentrale delen av gressmatta fra Irland.

Celtic-supporterne er verdenskjent for sitt politiske engasjement – enten det gjelder sosiale saker i lokalmiljøet eller internasjonale solidaritetssaker. På en hver kamp på Celtic Park finner man internasjonale flagg og bannere, og de palestinske og baskiske flaggene er ofte godt representert

Tradisjonen for å vise solidaritet med andre har alltid vært en integrert del av klubbens virksomhet. Celtics Social Charter tydeliggjør klubbens rolle som en viktig del av lokalsamfunnet, med egne sosiale formål og et eget veldedighetsfond.

Klubbens ledelse og supporterne er ikke alltid samstemte – for enkelte i ledelsen har fotball blitt ”big business”, mens andre er mer opptatt av å beholde klubbens tradisjoner og sjel gjennom å lytte til grasrota.