– Ble ikke tvunget til å ta av seg klær

I gårsdagens Aftenposten tok Oslo Frp-leder Aina Stenersen til orde for å følge Frankrikes eksempel og innføre burkini-forbud også på norske strender. Stenersen uttrykker klar støtte til politiets håndheving av det franske forbudet, og mener at «debatten har kommet skjevt ut»:
– Bildene [fra stranden i Nice] viser ikke en reell situasjon. Kvinnen tok av seg klærne for å vise at hun hadde en badedrakt under, hevder Frp-politikeren.

Jeg var neppe den eneste som stusset voldsomt over denne påstanden, men ble raskt gjort oppmerksom på at Stenersen i utgangspunktet hadde helt rett: Politiet opplyser at «Det som bildene viser, er at hun tar av seg klærne sine for å vise politiet at hun hadde badetøy under. Det var ikke politiet som ba henne gjøre dette.»

Dette har etterhvert blitt rapportert i de fleste medier, men jeg er likevel meget forbauset over at det ikke har blitt mer fremhevet og gitt mer oppmerksomhet.

De fleste som trekker dette frem gjør det i samme kontekst som Stenersen – for å forsvare politiet og anføre at de slett ikke opptrådte så kritikkverdig som det hevdes. Men det vesentligste innholdet i denne informasjonen (som politiet helt uttrykkelig bekrefter og forsvarer i ettertid), burde vært at politiet grep inn overfor kvinnen og ila henne en bot selv om de var fullt klar om at hun ikke gikk med burkini.

Det er riktignok relativt mange av de som protesterte mot politiets fremferd som påpekte helt fra starten av at det ikke var noen burkini hun hadde på seg. Men jeg har alltid oppfattet dette som at politiet bare var litt ekstra firkantede og mente at bekledningen hennes var å regne som en burkini. Men politiets presisering tilsier tvert imot at de anser – og fastholder i ettertid – at hun var ulovlig kledt, selv om hun bare gikk med sine vanlige ytterklær (inklusive sjal som dekket håret) utenpå ordinært «vestlig» badetøy.

At dette er politiets generelle og offisielle praksis, underbygges også av en annen kvinne som forteller at hun ble stoppet av politiet på stranden i Cannes og fikk beskjed om at hun enten måtte ta av seg sin hijab eller forlate stranden.

Og Nices viseborgermester impliserer det samme når han sier til VG at:
– Kommer man til Frankrike skal man akseptere franske regler, og her i landet har vi kleskoder. På stranden går man kledd i badeshorts og bikini, mens i byen har man på seg vanlige klær.

– med andre ord at selv det som regnes som «vanlige klær» andre steder i bybildet, blir et uakseptabelt brudd på samfunnets kleskoder dersom man bærer det på stranden.

Og dette er i og for seg også en rimelig (om enn veldig bokstavelig) tolkning av de faktiske forbudene. Forbudet i Villeneuve-Loubet som ble opphevet av forvaltningssdomstolen på fredag, rammer all bruk (både i vannet og på strendene i tilknytning til vannet) av «klær som har en konnotasjon som er  i strid med prinsippenne om laïcité og respekt for samfunnets allmenne sedvaner».

Men dette betyr at disse kommunene ikke bare har innført burkiniforbud, men også hijabforbud på sine strender. Det betyr at man kan gå rundt i det som er normal klesdrakt for mange muslimske kvinner (hijab eller tilsvarende hodetørkle, langermede og langleggede klær), og som er fullt ut tillatt på gater, i butikker, på kafeer, i parker – men i det øyeblikket man setter sin fot på en av byens sandstrender, så bryter man de lokale lover og vil bli ilagt bot.

Dette er et adskillig mer vidtrekkende forbud enn hva mediene generelt har formidlet, og betyr at de kvinnene som velger (eller føler seg presset til) å gå slik kledt, ikke bare er avskåret fra å bade på strendene, men at de ikke engang kan gå ned på stranden i sine vanlige klær.

Og (for å vende tilbake til utgangspunktet for dette blogginnlegget) det blir særlig besynderlig for Stenersen å benytte dette som et forsvar for den forbudslinjen hun ønsker. Hun får nemlig konkret spørsmål fra Aftenposten om «det også skal være forbudt å være fullt påkledd med vanlige klær på stranden?«, og svarer at hennes forslag kun skal gjelde burkinier – og avviser at det vil være noe problem å skille mellom burkinier og andre klær.

Da blir det veldig merkelig (og kunne fortjent et oppfølgingsspørsmål fra Aftenposten) at hun fremhever og forsvarer fransk politis opptreden i en situasjon der de bevisst straffet en kvinne for noe som definitivt ikke var en burkini.

Republisert med forfatterens tillatelse
Kilde: https://doremusnor.wordpress.com/