Jeg pleier ikke å kalle ham Erdogan fordi han er presidenten i Tyrkia. Presidenten er veldig populær i Tyrkia og i hele verden. Noen vil ofre livet sitt for ham, og noen synes han er en diktator.
Etter åtte år i bystyret i Drammen, og etter å ha tatt bachelorgrad i administrasjon og ledelse, kaller jeg ham en folkevalgt president som prøver å styre et land med hele 80 millioner mennesker. Tyrkia styres av en regjering som oppnevnes av parlamentet.
Jeg reiste til Tyrkia 16. juli, klokken seks om morgenen. Den eneste bekymringen min var at flyet skulle bli kansellert. Det ble det ikke, og vi var fremme i Alanya 16. juli kl 12 presis. Man kunne ikke se at det nettopp hadde vært et kupp-forsøk i Tyrkia. Noe som var en lettelse.
Folkelig innsats
For folket, politiet og militæret gjorde en kjempeinnsats for at kupp-forsøket ikke skulle spre seg over hele landet. Det som var veldig bra etter kupp-forsøket, var at folk var ute på gatene dag og natt. Det var festlig, fredelig og folk var fornøyde med at det såkalte kupp-forsøket var stoppet.
Jeg pleier å ta drosje i Tyrkia. Sjåføren i den første drosjen jeg tok, var det en 25-åring som sa han ville ofre livet sitt for Erdogan, og så på ham som et familiemedlem. Det var flere drosjesjåfører som var veldig glade for at kuppforsøket ikke lyktes. Og alle gikk ut på gatene både dag og natt. Dette var vi vitne til flere steder i Tyrkia.
Søsteren min er politi i Tyrkia, derfor ble jeg vitne til at de også måtte stå ute både dag og natt. De måtte passe på folket som sto ute hele natten. Dette fikk de ikke overtidsbetalt for, de fikk heller ingen takk for jobben de gjorde. Men de beskytter landet sitt, og de respekterer presidenten som er valgt.
God stemning
Jeg reiste til Ankara rundt slutten av juli. Folket var fortsatt ute på gatene og ventet som vakter for demokratiet. De hadde det faktisk veldig bra. Det var sanger, taler og Koran-lesing. Unger og familier var ute foran presidents hus og i sentrum av Ankara. Busser og tog var gratis i flere dager. Jeg var ute noen kvelder for å se folket som jublet for at kuppforsøket ikke lyktes. Jeg så lykke og glede hos menneskene.
Mens her i Norge viser NRK en familie som snakker om at de var redd for å reise til Tyrkia etter kuppforsøket. Jeg synes synd på dem for at de ikke fikk sett folkefesten som var etter at man hadde stoppet kuppforsøket.
Jeg har snakket med flere drosjesjåfører i mellomtiden. Det var faktisk snakk om at det skulle komme et kuppforsøk for å ødelegge presidenten. De visste at det var gülenister fordi dette var planlagt i flere år, og presidenten sto imot dem de siste årene.
I Ankara spurte jeg en gammel drosjesjåfør om hva han synes om samarbeidet før år 2012. Hans svar var kort, men godt. Han sammenlignet det med ekteskap. Han sa at folk gifter seg og skiller seg. Det var en god forklaring. Jeg føler ikke at jeg trenger å utdype det.
Kan ikke bagatelliseres
Det var verst å se politihuset som var bombet i sentrum av Ankara. Som jeg forstod, var målet å fjerne dokumenter i politihuset. Da jeg hørte at 48 politi ble drept den grusomme natten, gråt jeg veldig mye. De ble bombet av kuppmakerne og døde momentant. Det finnes ikke engang rester av de døde.
Her er det snakk om terror mot sivile, politiet, militæret og parlamentet.
Kuppforsøket kan ikke bagatelliseres av et fåtall mennesker som ikke har vært i Tyrkia engang. De vet ikke hvordan folk opplevde denne dagen. Hvor mye lidelse den har gitt til hvert enkelt menneske i Tyrkia.
Tyrkia har i flere år kjempet mot terror fra PKK, og nå i det siste ISIL og FETO. Dette er et land med 80 millioner mennesker.
Må gjøres
For å forstå nødvendigheten og betydningen av den pågående prosessen med å rydde maktapparatene for grupperinger som har stått bak kuppforsøket, og som er mer lojale mot et hemmelig nettverk med en skremmende ideologi enn landets myndigheter, er det nok å se på det de har gjort og tenke på hva som ville ha skjedd om kuppmakerne hadde lyktes.
Derfor er det viktig at de som står bak kuppforsøket og de som støtter antidemokratiske krefter og terrorisme, stilles for retten.
Tyrkia går gjennom en ekstraordinær tid og er under angrep fra flere kanter, ikke bare fra illegale og antidemokratiske organisasjoner som FETO.
Terrororganisasjoner som ISIL og PKK har dessverre gjennomført flere terrorangrep som har tatt mange uskyldige liv.
Må vaske munnen med såpe
Det som er bemerkelsesverdig, er at en PKK-gruppe holder demonstrasjon i Oslo, og at jenta som står bak demonstrasjonen, skjeller ut presidenten vår med banneord. Dette kan umulig bli tatt seriøst. Jeg ønsker ikke å bruke tid på å svare henne direkte, fordi jeg selv har oppdratt tre barn og har lært dem og ikke bruke f-ordet om andre mennesker. Det er tydelig mangel på god oppdragelse.
For at jeg skal ta henne på alvor, må hun først vaske munnen sin med såpe og ikke bruke banneord.
For ikke lang tid tilbake kom jeg over en uttalelse fra Venstre-representant Naci Akøkk. Ut ifra det jeg forstår, prøver han å få norske stemmer, noe han sikkert har kommet veldig langt med. Ved forrige valgkamp var han i moskeene i de tyrkiske miljøene for å kapre noen stemmer. Jeg var der den dagen han kom på forrige valgkamp og fikk snakket med han litt. Jeg skjønner at det ikke er mange tyrkere som liker ham, for han ikke viser respekt for demokratiet i Tyrkia, og sverter landet sitt. Hva skal jeg si.. det eneste jeg vet, er at den som ikke snakker pent om sitt eget land, definitivt ikke kommer til å snakke pent om andre land.
Takk til Erdogan
Vi må ikke glemme at Tyrkia er en strategisk dør for Europa og Asia. Derfor er det mange som er interessert i landet.
Jeg støtter ingen partier i Tyrkia. Jeg støtter demokratiet og det parlamentariske systemet i Tyrkia. Jeg vil gjerne takke alle som står sammen med oss for å støtte demokratiet, for å støtte Tyrkia. Til slutt og ikke minst takker jeg selvfølgelig president Erdogan for at han skaper debatt, engasjement og at dette faktisk skaper mer demokrati i landet.