Foto: Arbeiderpartiet
- Offentlig ansatte må ha mangfoldskompetanse - 07.10.2016
Osloskolen har i mange år hatt såkalte minoritetsrådgivere som er ansatt gjennom IMDi og som har hatt som primæroppgave å forebygge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I administrasjonene er de blitt tatt godt imot, likeså blant elever, men vi kan ikke lenger ha egne stillinger for minoriteter.
De siste årene har jeg jobbet med å forebygge voldelig ekstremisme blant ungdom. En gjentakende faktor er utenforskap, frafall i skolen og problemer med å finne en trygg identitet å holde fast ved. De føler seg ikke norske, og de føler heller ikke tilknytning til foreldrenes hjemland. En slik følelse er det vanskelig å sitte med, spesielt om du opplever at ingen forstår, eller du kanskje føler at folk rundt deg nesten prøver å motarbeide deg.
I det siste har jeg også engasjert meg mot sosial kontroll, og jeg er blitt sjokkert over hvor utbredt det er og hvor mange jenter der ute som lever begrensete liv. De har levd sine begrensete liv rett foran nesa på meg, men fordi jeg ikke har stilt spørsmål eller visst hva jeg skal se etter, har jeg ikke registrert dem.
Samfunnet blir stadig mer komplekst, og det blir derfor desto viktigere at vi lærer det grunnleggende om hverandre, og ikke minst om ulike øvelser og teknikker for hvordan vi kan bygge ned murene og bli bedre kjent.
Gjennom jobben min har jeg møtt lærere som kvier seg for å ha om islam i religionstimen fordi de er redd for å si noe feil og at det skal utvikle seg til en konflikt. Mangel på kunnskap og gjensidig forståelse fører til usikkerhet og i enkelte tilfeller også mindre kloke avgjørelser som skaper utenforskap og bygger murer mellom folk.
Vi har møtt jenter på ungdomsskolen som har gått 8. og 9. klasse uten å bruke sjal, men som i 10. klasse plutselig har bestemt seg for å bruke sjal, og at dette er viktig for dem igjennom religionen. Da er det viktig at de som skal møte dem på skolen – både lærer, sosiallærer og rektor – vet hvordan de skal håndtere slike samtaler.
Enkelte har fortalt oss om episoder der de blant annet har fått spørsmål som dette: “Er det faren din som har tvunget deg til å ta den der på hodet?”
Det er et typisk spørsmål som bygger murer og skaper avstand. Spørsmålet kunne for eksempel vært formulert slik: “Jeg ser du har begynt å bruke hijab. Jeg er nysgjerrig på religion og lurer litt på hvorfor du har tatt det valget?”
Da statsministeren og justisministeren nå nylig inviterte trossamfunn og sivile organisasjoner til å gi innspill til regjeringens handlingsplan for å forebygge radikalisering og ekstremisme, var mangfoldskompetanse noe som gikk igjen blant de oppmøtte. Det er tøft å være ungdom for alle, og det er en krevende tid å komme seg igjennom, men sitter man fast mellom to kulturer og kanskje opplever ekstremt press hjemmefra, blir en allerede vanskelig tid helt umulig.
Jeg mener derfor at fenomenkompetanse rundt mangfold må inn i undervisningen på alle høgskoler og universiteter i alle studier der man etter endt utdanning vil ha noe med barn og unge å gjøre, og spesielt i lærerutdanningen.
Med fenomenkompetanse tenker jeg ikke inngående kunnskap om religion eller ulike kulturer, men om kommunikasjon og grunnleggende forståelse av de særegne utfordringene som ungdom med minoritetsbakgrunn kan streve med.
Dette mener jeg er såpass viktig at Kunnskapsdepartementet sammen med KS burde gå sammen om å utvikle et prosjekt i samarbeid med for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus, der man kan prøve dette i for eksempel helse- og sosialfag med vekt på barnevernsutdanningen.
Det bør også utvikles konkrete prosjekter for etterutdanning eller kursopplegg i de mest aktuelle fagfeltene.
Opprinnelig publisert som kronikk i Kommunal Rapports nettutgave. Republisert i sin helhet med skribentens og redaksjonen i Kommunal Rapports godkjenning.
